Debatt

Sær­egen teo­lo­gi

Abort

Prest Gyrid Gunnes hudfletter Børre Knudsen i kronikken «Kirkens maskerte abortdebatt» (Morgenbladet 12. oktober), for det hun kaller hans «patriarkalske kosmologi». De som sympatiserer med ham beskyldes for å gi hans kamp mot abort «et skinn av humanitet». Hans unnlatelsessynder ramses opp, illustrert blant annet ved at han ikke har gjort pasifist av seg eller bidratt til utvikling av p-piller for menn.

Ifølge Gunnes har ikke Børre Knudsen viet seg til kamp for vern om det ufødte liv, men sin egen «særegne teologi». Selv om Gunnes tydeligvis mener at hun har patent på den mest humane forståelse av det kristne budskap, kan hun vel ikke være helt blind for at både før og nå er det ikke Børre Knudsens, men hennes egen teologi som er særegen? I synet på abort gjelder denne «særegne» teologien fortsatt i alle større og mindre kristne kirkesamfunn, inklusive Den norske kirke.

Gunnes prøver å underbygge sin hovedtese om en «maskert» abortdebatt ved å male Børre Knudsens beveggrunner helsvarte. Han fratas ethvert aktverdig argument eller motiv for engasjement i abortkampen. Gunnes underslår også hans forståelse for andres posisjoner i striden om abortloven, som avdøde Berthold Grünfeld. Selv hans anerkjennende uttalelser om islam vrenger hun til å bety at Knudsen ribber den for «all egenverdi».

Samtidig beklager Gunnes seg over at «kirkens» (det vil si den norske kirkens) «utydelige holdning» til abort gjør det vanskelig å være kvinnelig prest. Når statskirken ofte synes så innstilt på å være ekspedisjonssentral for det politisk korrekte, og å diskutere det altoverskyggende spørsmålet to be gay, or not to be gay, kan en knapt forbauses over at abortsaken blir utydelig, for ikke å si usynlig.

Det som vel er så utålelig med Børre Knudsen er at hans tapning av det kristne budskap er vesensforskjellig fra den puddingkristendom, «melk og vann»-varianten (C.S. Lewis), en del av hans motstandere innenfor kirken forfekter. Hans stillingtagen anskueliggjør G.K. Chestertons påminning om at den kristne tro oftest oppgis (eller utvannes) fordi den prøves og blir funnet for vanskelig å etterleve.

Knudsens teologi gir ingen «enkle svar», men er derimot den mest krevende. Spørsmålet om det er Børre Knudsens teologi som er umenneskelig eller vi andre som er så altfor menneskelige er vi ikke kvitt.

For øvrig er det nokså nedslående å konstatere at ikke flere kvinner har latt seg høre i abortdebatten utover å forsvare status quo. (Elin Brodin og Nina Karin Monsen er blant unntakene.) Siden kvinner har vært og er det undertrykte kjønn og bærer frem liv, skulle de kanskje også stilt seg mest solidarisk med det svakeste og mest sårbare liv.

Ulykkeligvis er vi ikke kommet lenger enn at vi stort sett lærer oss å leve med at noens rett til liv eller frigjøring skjer på bekostning av andres.

Linda Sangolt

Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Mer fra Debatt