Debatt

Regulering, ikke kriminalisering

Kriminalisering av horekunder vil føre til at markedet for seksuelle tjenester skyves inn i det skjulte. Skjer dette, kan kostnadene bli høye.

Etter at Senterpartiet og SV har vedtatt å gå inn for kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester, og lignende forslag har kommet inn fra Arbeiderpartiets lokallag i Bergen og Oslo, er det ventet at spørsmålet ikke akkurat drukner i mengden blant andre innmeldte saker som mangler støtte fra Arbeiderpartiets sentralstyre når Aps landsmøte avholdes i helgen.

Etter SVs landsmøtevedtak den 24. mars sa Inga Marte Thorkildsen til Aftenposten at hun frykter en kriminalisering kan gjøre de prostituerte mindre tilgjengelige for hjelpeapparatet. Den frykten deler vi.

Vi vil heller argumentere for at av de ulike metodene vi har til å redusere de sosiale omkostningene av prostitusjon, er regulering av et lovlig marked et langt bedre alternativ enn kriminalisering. Kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester øker risikoen kundene påtar seg, og dermed forventes etterspørselen, så vel som viljen til å betale tilsvarende som for risikofrie seksuelle tjenester, å synke. Resultatet av kriminalisering kan altså føre til en lavere pris for seksuelle tjenester, noe som kan gi det ønskede utkomme at prostitusjon blir mindre attraktivt for de prostituerte, og dermed redusere omfanget av prostitusjon.

Med de ovenstående ideer i mente, så synes kriminalisering av kjøp å være en attraktiv metode for å redusere prostitusjon. Dessverre løser ikke dette mange av problemene knyttet til vold. Justisminister Knut Storberget sa til Aftenposten 12. mai 2006 at de svenske erfaringene viser en brutalisering av markedet og at det blir enda vanskeligere å få kontakt med prostituerte som trenger hjelp.

Forklaringen på dette er som følger: Det vil alltid finnes tilbud og etterspørsel av seksuelle tjenester. Kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester øker risikoen for arrest eller bøtelegging av kundene, slik at de prostituerte vil tape inntekt hvis de fortsetter å tilby sine tjenester i det åpne. Dermed flyttes markedet lenger bort fra det åpne, og en slik forflytning øker risikoen for vold, voldtekt og ran av de prostituerte.

Hvis kjøp av seksuelle tjenester er forbudt, så kan prostituerte og deres kunder i enda mindre grad enn i dag benytte seg av lovlige metoder for å overholde avtaler som inngås. Hver part, spesielt ved tilfeldige kundeforhold, har incentiver for å forsøke å svindle den andre.

Kriminalisering vil også spre de prostituerte, og redusere deres interaksjon med hverandre, slik at deling av informasjon om voldelige kunder eller dårlige betalere vil reduseres. For å unngå disse problemene, kan prostituerte ha behov for en hallik som vil bruke vold for å se til at avtaler overholdes, dersom behovet skulle oppstå. Dermed vil kriminalisering øke behovet for voldelige metoder til å overvåke kjøp og salg.

Liv Jessen skrev i en kronikk i Aftenposten 12. mai 2006 at kvinnene ikke blir bedre vitner av å skyves over i et illegalt marked. Det er i dag vanskelig nok å få dømt en hallik eller en voldtektsmann. Anmeldelser av voldtekter og annen kriminalitet vil bli enda vanskeligere for de prostituerte hvis kundene deres kriminaliseres, fordi dette kan medføre at prostituerte blir mer tilbakeholdne med å avsløre sitt arbeid og område av frykt for tapt arbeidsinntekt eller etter press fra halliker. Dermed vil kriminalisering øke problemene ytterligere for prostituerte, så vel som for samfunnet for øvrig.

I sum vil altså kriminalisering kunne føre til økt kriminalitet og voldelighet, både fra halliker og fra kunder som har en interesse i at avtaler overholdes. Disse faktorene vil igjen kunne øke behovet for “beskyttelse” fra halliker. Den fortsatte bruken av halliker til å overvåke kjøp og salg kan føre til at volden forbundet med prostitusjon fortsetter, og at de prostituerte blir skjøvet mer over i hendene på kriminelle, slik Jessen hevder.

Problemene med trafficking blir heller ikke løst av en eventuell kriminalisering. Erfaringer fra Russland, så vel som enkle økonomiske beregninger, viser at organisert kriminalitet har en sterk økonomisk interesse i å kriminalisere prostitusjon. Selv om det skulle bli mindre etterspørsel etter prostituerte i Norge, vil menneskehandelens bakmenn kunne forvente høyere fortjeneste.

Vi kan ved hjelp av enkle økonomiske modeller vise at Bergen Ap tar feil når de antar at kriminalisering gjør det vanskeligere for bakmennene å tjene penger, så stikk i strid med den intensjon Bergen Ap har med sitt forslag, og SVs landsmøte har med sitt vedtak, blir Norge et enda mer attraktivt mål for menneskehandel og trafficking av utenlandske prostituerte, siden organiserte bander ikke møter konkurranse fra det åpne markedet.

Bergen Ap skriver i begrunnelsen for forslaget om kriminalisering at "målet må være å ødelegge markedet" (Aps landsmøtehefte 1, s. 20). Det markedet kriminalisering av horekunder i all hovedsak ødelegger er det åpne markedet. For å ødelegge for bakmennene, er vår anbefaling å regulere heller enn å kriminalisere.

En regulering kan gjøres ved at det for eksempel opprettes områder hvor inngåelse av avtaler om kjøp av seksuelle tjenester er tillatt, hvor de prostituerte ikke trenger beskyttelse fra halliker, men kan være beskyttet av politi eller vektere, og ved politivedtekter forby inngåelse av avtaler om kjøp så vel som salg alle andre steder. Vi er selvsagt klar over at ingen ønsker et “Red Light District” i sitt nabolag, men vi mener kostnadene ved alternativene, som enten er å la situasjonen være som i dag, eller å kriminalisere, er høyere.

Vi vil også foreslå at det bør være muligheter til å kreve arbeidstillatelser for prostituerte, slik at det blir forbudt å kjøpe seksuelle tjenester av en som ikke har slik tillatelse. Slike arbeidstillatelser må åpenbart være enkle å motta, og tiltak bør vurderes slik at prostituerte ikke unnlater å søke om arbeidstillatelse av frykt for å bli sendt ut av landet ved avslag.

Knut Storberget sa til Aftenposten 20. mai 2006 at Norge ikke kan stå igjen som et enslig fristed for salg av sex hvis alle nabolandene innfører forbud. Dette er et klassisk eksempel på det vi innen spillteori kjenner som “fangens dilemma”: Så lenge alle landene utarbeider lovverk uten å samarbeide med hverandre, vil hvert enkelt land føle seg best tjent med kriminalisering og i beste fall dumpe problemene i naboens hage.

Mer sannsynlig er det at forholdene for de prostituerte forverres sammenlignet med hva man kunne oppnådd dersom Norge hadde samarbeidet med sine naboland for å unngå kriminalisering, heller enn å velge den enkle løsningen.

Moralsk sett kan det føles riktig å kriminalisere kundene, men kriminalisering fjerner ikke etterspørselen, og løser ikke problemene med trafficking, vold og voldtekt, snarere tvert imot. Regulering kan til gjengjeld virke moralsk avskyelig, men det vil flytte etterspørselen inn i et regulert marked hvor de som ønsker å tilby seksuelle tjenester må innrette seg deretter. Gevinsten ligger i at den organiserte kriminaliteten og voldelige kunder vil ha store vansker med å følge etter inn i et velregulert marked!

Kilde for henvisningene til Russland, Nevada og økonomiske modeller, er kapittel 3 i Katri K. Sieberg (2005): Criminal Dilemmas: Understanding and Preventing Crime, 2nd. ed., Berlin: Springer.

Mer fra Debatt