Globale avgifter
Norge har det siste halve året ledet et internasjonalt arbeid for globale avgifter til utviklingsformål. De mest sentrale tiltakene er avgift på flytrafikk og avgift på valutahandel. Norge har imidlertid ikke gått foran med et godt eksempel, og har ikke brukt muligheten til å innføre globale avgifter selv.
Det Norge gjør er å ta fra den allerede norske etablerte CO2-avgiften og bevilge deler av denne inntekten på ordinært vis over statsbudsjettet til et nytt medisininitiativ Unitaid.
I Soria Moria-erklæringen slår regjeringen fast at Norge skal “gå foran for internasjonale avtaler om nye globale finansieringskilder som kan medvirke til omfordeling og styrking av FN-institusjonene, flyavgift, karbonskatt, skatt på våpenhandel eller avgift på valutatransaksjoner”.
Norge kunne brukt lederperioden til å bli et reelt foregangsland i disse spørsmålene. Den beste måten å få politisk bevegelse er etter vår mening å gjennomføre konkrete tiltak selv, ikke bare snakke om dem. Vår utviklingsminister er glad i slagordet “Just do it”, og vi savner denne viljen i denne sammenheng. Vi utfordrer derfor regjeringen til å gjøre følgende:
Innfør en reell, ny flyavgift! Flytrafikk er sterkt forurensende og sterkt økende. Samtidig vet vi at bare en liten brøkdel av verdens befolkning har sittet om bord i et fly, flyreiser er forbeholdt verdens rikeste, mens de fattigste i størst grad merker konsekvensene av den. Derfor er flytrafikk et naturlig valg for innføring av solidaritetsavgifter, som en direkte overføring fra den rike til den fattige delen av verdens befolkning.
Likevel har Norge valgt å bruke deler av den eksisterende CO2-avgiften på flydrivstoff istedenfor å innføre en ny avgift, i motsetning til det Frankrike og sytten andre land gjør. Disse landene har nå en solidaritetsavgift på flybilletter. Regjeringens løsning er for passiv, fordi den bryter med målsettingen om Norge som et foregangsland. Globale avgifter for utviklingsformål og omfordeling bør være reelt nye. Norge bør følge Frankrikes initiativ og etablere en solidaritetsavgift på flybilletter, og samtidig inkludere utenriks flytrafikk i avgiftssystemet.
Innfør avgift på valutatransaksjoner! Den globale bankindustrien, med en årlig profitt på over 100 milliarder dollar, er av de bransjene som har hatt mest å tjene på den økonomiske globaliseringen. Valutamarkedet har ekspandert 120 ganger sin egen størrelse fra 1970-tallet til i dag og lønnsinntekter og bonuser har ekspandert i samme stil. Avinash Persaud (tidligere sjef for valutaforskning hos JP Morgan og UBS i London) anbefaler derfor en type avgift på valutatransaksjoner som ikke går så langt som den velkjente Tobin-skatten, men som likevel vil representere en betydelig inntektskilde til utviklingsformål. Det er bred enighet om at en slik skatt er mulig å innføre og at den vil overføre ressurser fra dem som har profittert mest på den økonomiske globaliseringen til de som har tapt.
Norge bør nå sette i gang et prøveprosjekt for en avgift på valutatransaksjoner som bør gå til utviklingsformål. Det er få land som er bedre i stand til å innføre en slik avgift enn Norge, siden vi blant annet står utenfor Euro-området. En unilateral valutaskatt på 0,005 prosent på den norske kronen vil gi 170 millioner kroner årlig.
Innføring av valutaskatten vil være et svært viktig signal til andre land om at det faktisk er mulig å refordele goder og skaffe penger til utviklingsformål på en slik måte, og et bevis på at Norge kan være et foregangsland et land som “gjør det”.
Marte Nilsen
Attac Norge
Arild Hermstad
Framtiden i våre hender
Morten Eriksen
Forum for utvikling og miljø