Prest i Tromsø Domkirke, Gyrid Gunnes, opplever formuleringen «Lær oss å verne om livets verd fra livets begynnelse til livets slutt» som et maskert innlegg mot selvbestemt abort. Er den det?
– Jeg tror ikke formuleringen var ment polemisk da den ble skrevet i 1977, jeg håper den ikke var det, for hvordan kan man be polemisk? Det er umulig. Hva går det overhodet an å be om i kirken? Er det å be om fred i Midtøsten det samme som å ta stilling i krigen mellom Israel og Palestina, for eksempel?
Hva er Kirkens holdning til abort?
I Kirken, som i samfunnet for øvrig, er abortspørsmålet kommet i bakgrunnen. I min virkelighet dukker det imidlertid ofte opp. Når jeg besøker ungdomsskoler og møter elevene spør de nesten alltid hva jeg mener om abort.
Hva svarer du da?
Jeg har hele tiden hatt en restriktiv holdning i abortspørsmålet, og den står jeg for. Jeg prøver å være hensynsfull og samtidig tydelig, og tenker på at det kan sitte gravide jenter i forsamlingen, eller jenter som har tatt abort. Det lar seg ikke bortforklare at abort er å ta liv, selv om noen kan bli støtt av å høre det. Å snakke om abort på en pedagogisk måte er en viktig del av min tjeneste, og jeg opplever at elevene virkelig lytter når jeg gjør det.
Gunnes opplever at formuleringen i forbønnen gjør det vanskelig å være kvinnelig prest. Forstår du problemstillingen?
Jeg forstår hva hun mener. Men jeg kan altså ikke la være å snakke om livets verdi, fordi noen kan bli lei seg.
Hvordan har du forholdt deg til Børre Knudsen?
Jeg har stor respekt for ham og det han har stått for. Jeg bidro ikke med noen tekst til festskriftet i anledning 70-årsdagen, men jeg sto på listen over gratulanter.
MKS