Annonse
04:00 - 31. august 2007

Nor­ge og Bang­la­desh

Flom i Bang­la­desh: Det er be­kla­ge­lig at Nor­ge er i ferd med å trek­ke seg ut av sitt bi­stands­en­ga­sje­ment i Bang­la­desh, skri­ver inn­sen­de­ren. Her fra flom­men i Kazipur 104 ki­lo­me­ter nord for Dha­ka.Foto: Pa­vel Rah­man
Annonse

Bistand

Om lag 40 prosent av Bangladesh står nå under vann og om lag 10 millioner mennesker er rammet. Befolkningen er stilt overfor høyere matvarepriser, det er stor fare for epidemier og rent drikkevann er en mangelvare. Miljøutfordringene vil i fremtiden trolig bli enda større og dette krever samordnet og økt innsats. I stedet ser vi at Norge er i ferd med å trekke seg ut av sitt bistandsengasjement i Bangladesh. Dette er beklagelig og vanskelig å forstå når vi ser på landets utfordringer og behov og dets betydning i en global politisk sammenheng.

Økt global oppvarming bidrar til mer ustabilt vær og høyere vannstand. Dette vil ifølge FNs klimapanel føre til økt sårbarhet for lavtliggende land eller land som har en stor befolkningskonsentrasjon i lavtliggende områder.

Bangladesh er i så henseende et av de mest utsatte land i verden. Høyere vannstand vil kunne føre til fordrivelse av millioner av mennesker. Denne miljøutfordringen er særlig alvorlig i et folkerikt land som Bangladesh med en høy andel fattige. Det er ofte de fattige som blir hardest rammet av slike miljøkatastrofer, og fattigdomsproblemet gjør det vanskeligere å kanalisere midler til å møte miljøutfordringene. De fattige i Bangladesh utgjør om lag 40 prosent av en befolkning på om lag 140 millioner mennesker. Til tross for høy økonomisk vekst de senere år, har ikke fremskrittene vært store nok til å redusere fattigdommen.

Allerede på begynnelsen av 1970-tallet startet Norge med bistand til Bangladesh som ble sett på som et forsøksland for utvikling der behovene for bistand var enorme. Bangladesh er fortsatt et av Norges syv hovedsamarbeidsland. Etter Tanzania og Mosambik er Bangladesh det landet som over tid har mottatt mest norsk bilateral bistand. Men ser en på de senere års bevilgninger utgjør støtten til Bangladesh nå en relativt liten andel av norsk bistand (om lag en prosent).

Dette illustrerer et generelt fenomen: En bemerkelsesverdig liten del av det bilaterale bistandsbudsjettet bevilges til hovedsamarbeidslandene sammenlignet med land i konflikt. Det er ikke lenger slik at begrepet hovedsamarbeidsland faller sammen med størrelsen på budsjettene.

Årsaken til at Norge har redusert bistanden og vurderer å trekke seg ut av Bangladesh virker uklar. Problemer med korrupsjon er et argument. Det er bare fire land i verden som har mer korrupsjon enn Bangladesh, ifølge Transparency International, og det er noen få land, herunder Sudan, som har samme korrupsjonsnivå som Bangladesh.

Det er selvfølgelig god grunn til å spørre om bistanden virker som den skal i et land med så omfattende korrupsjon. Bangladesh har imidlertid hatt høy vekst til tross for dårlig styresett. Norge er ikke konsekvent i synet på styresett som en hindring for å gi bistand. Vi øker vår bistand til andre land med dårlig styresett.

Det er heller ikke foretatt noen nylige evalueringer av norsk bistand til Bangladesh som viser om bistanden virker eller ikke, men en gjennomgang av norsk bistand for noen år tilbake, gjort av den kjente Verdensbankøkonomen Paul Collier, konkluderte med at Bangladesh var det landet hvor Norge kunne oppnå mest fattigdomsreduksjon per bistandskrone.

Det er en fare for at Norge, ved å trekke seg ut, fraskriver seg en mulighet til å kunne spille en positiv rolle i kampen for fattigdomsreduksjon, menneskerettigheter og bedre styresett i Bangladesh. I januar 2007 ble det erklært unntakstilstand i Bangladesh, og en sivil overgangsregjering støttet av Hæren overtok styringen av landet.

At denne midlertidige regjeringen har utsatt utskrivelsen av nyvalg og gjort kampen mot korrupsjon til en av sine viktigste saker, gjør ikke bildet noe enklere. Myndighetene har prøvd å sette de politiske lederne av de to største politiske partiene ut av spill ved arrestasjon og begrensninger av bevegelsesfrihet.

I kampen for godt styresett og redusert korrupsjon er det en fare for at det nåværende ikke-demokratiske regimet tar utilstrekkelig hensyn til alminnelige menneskerettigheter. Men å trekke seg ut av Bangladesh nå, i en situasjon med så stor politisk usikkerhet, er ikke en vel overveid strategi og kan føre til en ytterligere destabilisering i Bangladesh.

Arne Wiig

Seniorforsker, Chr. Michelsens Institutt

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt