Debatt

Ma­rin­bio­lo­gisk slud­der

Oppdrettsnæringen

En marinbiolog ved navn Peter Andreas Heuch påstår i Morgenbladet 14. desember at jeg farer med tøv når det gjelder oppdrettsnæringen. Hvoretter han med betydelig mangel på suksess forsøker å avsanne om lag en tiendedel av påstandene i mitt essay. Blant annet gir han inntrykk av at antibiotikabruken er sterkt avtagende. Ifølge Folkehelseinstituttet ble det i 2006 brukt 1 428 kilo antibiotika innenfor norsk fiskeoppdrett. Det er en økning på nærmere 200 prosent i forhold til forbruket i 1999.

Heuch har invitert meg på en svømmetur i en av merdene for å vise hvor god plass det er. Skal vi oppleve trengsel av samme slag som laksen, må imidlertid Heuch være så elskverdig å ta med seg 5 661 venner og forskningskolleger med en snittvekt på 75 kilo på svømmeturen. Da vil det være nøyaktig like mye menneskekjøtt per kubikkmeter som det i dag er laks. Og da holder vi oss vel å merke ikke til praksis, men til hans beregninger når det gjelder optimal trivsel. Denne svømmeturen vil jeg selv nødig å ta del i, da den utvilsomt vil avstedkomme like store mengder øyenapping, sårskader, deformiteter, aggresjon, sykdom og dødsfall som fiskene utsettes for.

Heuch hevder at bare 17 prosent av verdens fiskemel går til fisk og reker. Til marinbiolog å være, er han ikke veldig godt oppdatert. Ifølge Bellona vil 56 prosent av jordens fiskemel og 98 prosent av fiskeoljen i 2010 tilfalle fiskeoppdrett.

Heuch gir inntrykk av at jeg har fremstilt sminkestoffet astaxanthin som helsefarlig. Det har jeg ikke. Mitt poeng begrenser seg til at fiskens rødfarge er kunstig. På samme måte som livssyklusen er kunstig fremskyndet og fettet i fisken er kunstig tilsatt. Alt i alt har oppdrettslaks like lite å gjøre med villaks som en piratkopiert klokke i Taiwan har med originalen å gjøre.

Heuch påstår at mesterkokker gjerne serverer oppdrettslaks. Det er i åpen strid med funnene som Jan Arvid Johansen gjorde på oppdrag fra Fiskeriforskning. Her konstateres det at et klart flertall av kjøkkensjefene på bedre restauranter i Frankrike, Tyskland og Norge foretrekker å tilberede villfisk fremfor oppdrettsfisk. Blant restauranter med en eller flere stjerner i Michelin-guiden råder det kategorisk uvilje mot å servere oppdrettslaks.

Ifølge Journal of Nutrition er det helsemessig utilrådelig å spise norsk oppdrettslaks mer enn tre ganger årlig. Dette i lys av de PCB- og dioksinfunn som amerikanske forskere har gjort. Seniorforsker Claudette Bethune ved Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning bekreftet i fjor sannsynligheten ved de ekstreme funnene av bly og kadmium som russiske forskere mente å påvise. Bethune konstaterte offentlig at norske forskningsinstitusjoner er kjøpt og betalt av fiskerinæringen. «Vi snakker om regelrett svindel», fastslo Bethune. Det gikk som det gjerne gjør hvis man er så dumdristig fremsette kritikk mot de rådende kapitalkrefter i en bananrepublikk. Hun fikk sparken.

Heuch påstår at jeg tidligere er blitt saklig imøtegått av en rekke fagpersoner. I den grad Heuch har fulgt mine tidligere debatter i Aftenposten og Bergens Tidende, vil han vite at jeg systematisk har tilbakevist all den usaklige kritikk som er blitt fremsatt av diverse dubiøse fagpersoner. Det er i det hele tatt på høy tid at noen avdekker hvilke bånd som finnes mellom næring og forskning på dette grovt forsømte samfunnsområdet.

Niels Chr. Geelmuyden

Skribent

Mer fra Debatt