Annonse
04:00 - 25. mai 2007

Liberalisme for liberalister?

Civita-leder: Kristin Clemet
Annonse

Det liberale

Vi står for første gang på lenge overfor en ideologisk debatt som kan få stor rekkevidde her i landet, nemlig debatten om det liberale og liberalismen. Dette har blant annet sammenheng med at vi har fått et intellektuelt oppsving rundt tenketanken Civita, med Kristin Clemet som dynamisk leder. Clemet lanserer Civita som et forum for alle som definerer seg som liberale, selv om det er liten tvil om at forumet med sin økonomiske støtte fra NHO og Rederiforbundet og sin erklærte målsetting om å støtte markedsøkonomien, har sin forankring på høyresiden i norsk politikk.

Med unntak av økonomen Erik Reinerts kronikk i Morgenbladet 18. mai, ser det ut til at debatten først og fremst føres blant liberale og liberalister. Hvor er venstreside-synspunktene i denne debatten? Det er da ikke så enkelt som mange av debattantene hevder, at alle er eller vil være liberale? Fortsatt er det mange som henter inspirasjon fra Marx, de gamle anarkistene som Bakunin og Kropotkin og nyere tenkere som Reich, Sartre, Marcuse, Bourdieu og for den del Habermas, alle med dyptgående og alvorlige innvendinger mot liberalismen og de liberale i de mange avskygningene.

Hvis vi går til Lars Fr. H. Svendsens argumentasjon, legger han opp til flere problematiske premisser. Ett av dem er tesen om “det kompakte sentrum”, det vil si at de norske politiske partiene klumper seg i det politiske sentrum, slik at ingen lenger blir ekte liberalistiske partier. Med ståsted i Akademia kan det kanskje fortone seg slik, men for mange vanlige arbeidsfolk på “gulvet”, i industrien, helsesektoren, tjenesteytende næringer, med mer, merker en raskt tendensen til nyliberal politikk som enkelte partier forsøker å sette ut i livet.

Et godt eksempel er striden om den nye arbeidsmiljøloven, der Bondevik II-regjeringen, dominert av partiet Høyre, ønsket å innføre et mer “fleksibelt” arbeidsmarked som det heter, med idealer fra USA, der arbeidsfolks rettigheter svekkes til fordel for kapitalens ønske om økt bevegelighet av arbeidskraft.

Dette vakte voldsom motstand blant mange vanlige arbeidsfolk og i fagbevegelsen. Tilsvarende finner vi klare nyliberale elementer i Frps arbeider- og fagforeningsfiendtlige politikk. Skraper vi litt under overflaten finner vi fortsatt at det, selv i Norge, er klare motsetninger mellom arbeid og kapital, noe de liberale og liberalistene ikke ser ut til å ville erkjenne.

Svendsen gjentar det som utvilsomt er et høyrestandpunkt i sin artikkel i Aftenposten 21. mai, der han imøtegår Gunnar Garbo. Svendsen hevder uten å begrunne det at “Tvert imot er det solid belegg for at økt handel, deregulering av markeder og liberalisering over landegrensene har vært det mest effektive middelet i bekjempelsen av fattigdom”. Her går han inn i en brennhet debatt, der et meget stor antall utviklingsforskere vil hevde det stikk motsatte.

Den amerikanskdominerte nyliberale økonomiske politikken som har vært ført de siste tjue årene, har nettopp ikke maktet å løse fattigdomsproblemene, de økologiske forstyrrelsene og andre problemer med apokalyptiske dimensjoner, snarere tvert om. Det blir derfor svært overfladisk å bare feie av denne forskningstradisjonen, slik Svendsen gjør.

Felles for mange av de nye liberale eller liberalistene er at de har et for ureflektert forhold til dypere konfliktdimensjoner i samfunnet, ikke minst av forholdet mellom arbeid og kapital, i Norge og globalt. I likhet med Clemet opptrer en som om slike konfliktlinjer ikke eksisterer eller tilhører historien, og at vi alle derfor mer eller mindre blir liberale eller liberalister.

Derfor er det på tide at venstresiden også utvikler sine tenketanker. Der kan vi fortsatt lære mye av den gamle kritikken av liberalismen og de liberale, fra Marx og utover. Ikke minst har venstresiden selv utviklet begreper om frihet og individualitet, jeg tenker blant annet på tenkere som Sartre og frankfurterne, som går mye dypere inn i hva et menneske egentlig er, enn hva liberalismens i dens mange former noen gang har gjort.

Øystein Nilsen

Samfunnspolitisk avdeling, LO

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt