Annonse

Annonse

04:00 - 23. november 2007

Kjønnsmytologisk symbolmarkering

Morgenbladet 16. november

Vold

Justisministeren vil ha debatt om vold i hjemmene (Morgenbladet 16. november). I den anledning har jeg et forslag som er helt gratis og enkelt å gjennomføre i teorien, men kanskje ikke i praksis. Forslaget er å slutte å skape selvoppfyllende profetier ved å fortelle menn hvor voldelige de er.

For hva skjer når gutter og unge menn til stadighet får høre at «menn og vold synes å høre sammen»? Blir de snille og hensynsfulle av at man tuter dem ørene fulle med at de er potensielle drapsmenn og voldtektsforbrytere? Eller blir de kanskje det motsatte?

Det er elementær kunnskap om barneoppdragelse at det dummeste man kan gjøre er å fortelle barn hvor slemme og vanskelige de er. Hvorfor synes så mange toneangivende personer å være blinde for at det er nettopp det de driver med i denne saken?

En grunn kan være at tanken om «mannen» som voldelig, i likhet med de fleste fordommer, er selvbekreftende og ikke minst tradisjonell. Det er et kort logisk steg fra den gammeldagse forestillingen om at kvinner er spesielt følsomme og omsorgsfulle – eventuelt passive og uskyldsrene – til stereotypen om at menn er det motsatte, det vil si ufølsomme og voldelige. De negative oppfatningene om «menn» er altså tradisjonelle kjønnsstereotypier, til tross for at de gjerne fremstilles som ny og banebrytende innsikt.

For kvinner er det annerledes. På 1970-tallet var det riktignok populært for feminister å snakke mye om kvinners dårlige selvtillit. Men etter hvert skjønte man at det egnet seg dårlig på CV-en, at det kunne redusere selvtilliten ytterligere, og at det dermed var et dårlig argument for likestilling i arbeidslivet.

Negative kjønnsstereotypier om kvinner er kort sagt gått av moten, mens negative kjønnsstereotypier om menn går rett hjem. Ikke desto mindre er problemet i prinsippet nøyaktig det samme.

Enda verre blir det når menn tillegges kollektiv skyld. I den rådende kjønnsmytologien omtales «menn» ofte som en slags organisme som har en vilje, kan ta beslutninger og være kollektivt medskyldige i vold. Men hvis alle menn er skyldige, er det ingen mulighet for å unnslippe. Uansett hvor godt man skikker seg, er man fortsatt å anse som skyldig. Det betyr at stereotypien ikke gir noen som helst motivasjon til bedring.

Skal vi komme bort fra dette, må vi slutte å overdrive forskjellene mellom kjønnene, slutte å ta menns svar på spørreundersøkelser i verste mening, og begynne å stille spørsmål ved ureflektert bruk av ordet «menn».

Et eksempel er når Storberget påstår at «vi menn» må «ta denne debatten». Det høres tilforlatelig ut, men hva betyr det i praksis? At kvinner skal utelukkes fra debatten? Eller betyr det at både menn og kvinner bør være med? En presisering hadde vært nyttig, men ville trolig svekke justisministerens kjønnsmytologiske symbolmarkering.

Dagfinn Reiersøl

Systemutvikler, Oslo

Annonse

Mer fra Debatt