Religion
Noen ateister krever teister til vitenskapelig regnskap for sin tro på at det fins en skaper. Men er det rimelig? Er ikke denne typen ateister klar over at de sitter tett ved siden av teistene i det samme glasshus uten å merke sidemannen? Begge grupper uttaler seg nemlig om noe de ikke vet noe om. Begge grupper driver med metafysikk, ved at de uttaler seg om det som ikke kan erfares, det ikke-empiriske. De uttaler seg om en eventuell ikke-synlig skaper som er opphavet til det synlige.
Even Gran er en av dem som krever teistene til regnskap. I Morgenbladet 8. juni sier han følgende: «Religionen må derfor, som alle andre forsøk på å beskrive virkeligheten, finne seg i rasjonell og kritisk etterprøving.» Men burde han ikke selv stå til regnskap for sitt eget metafysiske ståsted?
Til spørsmålet hans vil jeg svare både ja og nei. Dette fordi en må skjelne mellom to typer setninger. Vurder følgende utsagn: «Paulus har skrevet at Gud har skapt universet.» Denne setningen refererer til et utsagn avgitt i historien. Den både kan og bør underkastes rasjonell og kritisk etterprøving. Teologene bruker den historisk-kritiske metode for å sjekke om de historiske kildene (håndskrifter osv.) virkelig kan gi støtte til en slik påstand eller ikke. Her kommer skriftvitenskapen inn i bildet med blant annet tekstkritikk, formkritikk og litteraturkritikk.
Vurder deretter siste halvdel av setningen som utgjør en annen type setning: «Gud har skapt universet.» Dette er en religiøs og eksistensiell setning. Hvordan kan denne påstanden etterprøves rasjonelt og kritisk? Er vi inne på et område der empirien ikke funker? Vi vet at vitenskap ikke kan svare på estetiske, etiske eller eksistensielle spørsmål. (Kan vitenskapen bevise at det er galt å stjele eller at noe er vakkert?) Vitenskapen sier altså noe om virkeligheten, men ikke alt.
Vitenskapen jobber med spørsmålet: Hvordan er universet blitt til? Det er gjerne snakk om The Big Bang og evolusjon. Men vitenskapen kan ikke gå bak det fysiske og sjekke om det står en skaper bak The Big Bang og evolusjon. Det religiøst-eksistensielle felt virker så vanskelig tilgjengelig at det ikke er mulig å komme frem til det realfagene kaller «eksakt viten». Heller ikke kan en komme frem til historiefagets kategori, «stor grad av sannsynlighet». Sikkerheten når det gjelder feltet kan neppe justeres høyere enn til den usikre kategorien, arbeidshypotese eller tro. Den eneste mulige synes å være følgende: Enten velger en arbeidshypotese 1) at påstanden om en skaper er feil eller 2) at den holder vann. Det fins ingen vitenskapelige krykker som gjør at en slipper å velge eksistensielt.
Edvard Stange
Høgskolelektor