Annonse
04:00 - 16. november 2007

Hvem vil du helst ligge med?

Annonse

Kjønnslitteratur

I en anmeldelse av Preben Z. Møllers Pen søker trygg i Morgenbladet 2. november, skriver Helle Vaagland at hun kunne tenke seg å ha uforpliktende sex med boka, men at hun heller ville gifte seg og få barn med den svenske antologien Könskrig. Vaagland insinuerer at Møller og andre menn som agiterer for likestilling sutrer fordi ingen vil ligge med oss. Det er en elementær hersketeknikk: Man angriper underliggende motiver hos avsender, ikke essensen i budskapet.

Å tulle om hvem man vil ligge med og hvem man vil ha barn med, er ifølge Vaagland en morsom selskapslek i hennes frydefulle jentemiddager. Et alternativ er å innse hvilken makt og hvilke sosiologiske implikasjoner dette perspektivet innebærer, noe Møller nettopp gjør.

I Norge er det kvinnen som bestemmer om hun vil ha barn, og hvem hun vil ha barn med. Det er hun som kan ta initiativ til skilsmisse fordi hun i loven er «egnet omsorgsperson», og dermed får barna etter brudd. Reproduksjon er med andre ord kvinnens rettsområde. Hun kan ha uforpliktende sex fordi hun både kan angre og velge å beholde barnet. Noe menn ikke kan.

Selv om patriarkatet er nær døden, praktiseres det fortsatt systematisk hypergami i Norge. Det vil si at kvinner gifter seg oppover i systemet og menn nedover. Altså at de peneste kvinnene fra noe lavere lag gifter seg med mer rike, trygge, velutdannede menn (i tillegg til at de bør være høye og symmetriske). Dette betyr at det er flest enslige blant høyt utdannede kvinner og lavt utdannede fattige menn. Etter kvinnefrigjøringen har imidlertid fertiliteten til kvinner gått opp, mens den har gått ned for menn. Stadig flere kvinner får barn, med stadig færre menn. Skilsmissen har ikke fjernet kjernefamilien, men forflyttet det til seriemonogamiet. Konsekvensen er gjenbruk av de mest egnede menn.

Møller viser at mens det agiteres for likestilling, og menn oppfordres til å ta omsorgsyrker og stå for feminine verdier, slår dette tilbake fordi kvinner velger å reprodusere seg med en med høy utdannelse, god familie og mye penger. Som Møller observerer har menn bare en ting å gjøre, nemlig sørge for karriere, og niholde på de patriarkalske rester, som da kvinner ønsker – en stund.

Det Møller gjør er å se de sosiologiske implikasjonene av hypergamiet, men det ser ut som om Vaagland og feminismen ikke klarer å ta inn over seg de stygge implikasjonene av at pen søker trygg. I stedet skrikes det opp om representasjon i styrerommene og likelønn. Det synes som om feminismen verken har forstått sosiologien eller den politiske ulikheten. De skjønner ikke at de fleste menn mer enn gjerne vil bytte: Kvinner kan få femti tusen kroner mer i året, jobbe 120 i stedet for 80 prosent, og så får menn retten til å være sammen med barna. (Så kan kvinnen betale 25 tusen kroner tilbake i året, per barn, hvis menn velger å gå.) Vaagland har oppdaget at det er mye å gjøre som mamma, men hun har ikke innsett rekkevidden av å ha kontroll over barna. Jeg har tidligere vist at kvinner ikke bare er dobbeltarbeidende, men at konsekvensene av arbeidet også gir dobbelt kompetanse. Kunnskap og arbeid gir makt. Når menn «hjelper til» i hjemmet er de i en underordnet hierarkisk relasjon.

Mannspanelet krever i første omgang større rett til permisjon, og vil at menn skal kunne være egnet omsorgsperson. Vi vil ha samme rett til å være sammen med barna. Det er en forsiktig begynnelse. I framtiden vil menn kreve likestilling på alle områder. Når Vaagland mener vi furter fordi vi ikke får nok sex, er hun helt på nivå med repressive mannssjåvinister som beskylder feminister for å være frigide. Det mest interessante er at hun ikke ser det selv. Men manglende selvinnsikt har alltid vært hegemoniets bakside.

Runar Døving

Førsteamanuensis ved Oslo Markedshøyskole, medlem av mannspanelet

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt