Debatt

Fem spørs­mål til ju­ry­en

Arkitekturens kanon

Arkitektyrket er ingen idrettsgren, profesjonsutøvelsens funksjonelle og estetiske kvalitetskriterier er for omfattende og variable til å la seg måle som resultatene i et 100-meterløp eller som i en fotballkamp. I beste fall kan en kulturell konkurranse som Morgenbladets «Arkitekturens kanon – De tolv viktigste byggene i norsk etterkrigstid» bidra til å heve temperaturen i den lunkne debatten om vårt lands byggekunst; å oppnå konsensus om en slik rangering av mesterverkene på arkitekturfeltet – uansett juryens faglige kvalifikasjoner – er dømt til å mislykkes på tabloidisert vis. Men som sagt er det positivt hvis avisens Top Twelve-stunt vil skape mer liv i arkitekturdiskusjonen, derfor:

1. Hvordan kan en kunnskapsrik jury på seks medlemmer, hvorav fem er kvinner (sic), ignorere bygninger signert fremragende arkitekter som for eksempel Wenche Selmer, Kristin Jarmund og Kari Nissen Brodtkorb? (Les: Alle de tolv utvalgte byggverkene er tegnet av menn.)

2. Hvorfor utelates en av samtidens fineste bygninger, det elegante Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo, et modernistisk akademisk tempel strålende plassert midt i den sjelløse campusbebyggelsen, tegnet av arkitektkontoret Telje Torp Aasen i 1999?

3. Hva skyldes det at juryen prioriterer Villa Schreiner – i seg selv en ypperlig enebolig tegnet av Sverre Fehn – fremfor hans mest originale og betagende bygning, Villa Busk i Bamble (1990, fredet 1993)?

4. Fantes det virkelig ingen andre verdige kandidatbygg, blant de om lag hundre nominerte juryen hadde å velge mellom, enn det brutalistiske Regjeringskvartalet og den ordinære curtain wall-bygningen Norges Bank i Stavanger?

5. Med all respekt for juryens kompetanse: Burde man ikke – med tanke på den sterkt teori- og faglitterære dominansen – ha supplert gruppen med en anerkjent kreativt praktiserende arkitekt, gjerne fra ett av våre naboland?

I undertegnedes øyne befinner Oslo Rådhus, St. Hallvard kirke og kloster, Storhamarlåven og Mortensrud kirke seg blant de beste byggverkene fra etterkrigstiden. Men jeg har kun én stemme. Håpet er at «Arkitekturens kanon» vil avføde en meningsutveksling som fyller Morgenbladets kulturspalter med en levende og engasjerende arkitekturdiskurs.

Jan Carlsen

Arkitekturskribent

Mer fra Debatt