Debatt

Angola og Nor­ge

Bistand

Ingrid Samset ved CMI liker dårlig (i Morgenbladet 17. august) de synspunkter jeg hadde om Angola og Norge i en kronikk i Morgenbladet 10. august.

Det som blir borte i Samsets resonnement er den politiske realitet som norsk næringslivsengasjement har skapt for Norge i Angola. Jeg har derfor behov for å gjenta noen fakta med den moralsk-politiske kjerne at det er Angola som med sine store naturressurser bistår Norge og ikke omvendt. Til tross for at landet har en av verdens fattigste befolkninger.

Statoil, Hydro og andre norske selskaper har investert cirka 45 milliarder kroner i landet siden 1994. Disse pengene har selskapene for lengst fått tilbake. Bare i fjor var den samlede inntektsoverføringen til morselskapene i Norge fra Angola cirka 15 milliarder kroner. Dette er rundt 120 ganger mer enn den norske bistanden til Angola i 2006. Den norske stat fikk cirka fem milliarder kroner av dette i skatt og aksjeinntekter (omtrent det samme som den samlede norske bistand til Afrika i 2006) og som var omtrent det samme som regjeringen i Angola fikk i skatt fra de samme norske selskaper.

Samset prøver å bagatellisere dette forhold og spør meg samtidig hva jeg vil bruke bistand til i Angola. Jeg har flere forslag, og her er noen av dem.

Et stort beløp bør øremerkes for tiltak som styrker kvinnenes situasjon i familien og samfunnet.

Et annet bør øremerkes for grunnutdanning i et samfunn der analfabetismen er et dominerende problem.

Et tredje bør øremerkes for utviklingen av frie medier, frivillige organisasjoner, fagbevegelse og andre relevante organisasjoner i arbeidslivet for å utvikle strukturer og institusjoner som kan gjøre samfunnet mer åpent, demokratisk og fritt.

Universitetene i Angola er veldig ødelagt etter krigene, og forskningen er på et bunnivå. Det nytter ikke å utvikle moderne stater og samfunn i dagens Afrika uten at man også har den akademiske utviklingsdimensjonen med. Derfor bør Norge støtte også dette området.

• Sist, men ikke minst: regjeringen har tilgang på norske medspillere i Angola som kan og bør utnyttes langt bedre, nemlig de norske frivillige organisasjonene i landet.

Kirkens Nødhjelp har et viktig samarbeid med flere kirkesamfunn i landet. Uten stadig sterkere og sosialt progressive kirkesamfunn vil muligheten for en bra samfunnsutvikling bli sterkt svekket. Norsk Folkehjelp har stått last og brast med folket mens krigen raste og delt harde påkjenninger i snart 20 år og der som i Sør-Sudan aldri trukket seg ut. Norsk Folkehjelp kan derfor bli en viktig medspiller for en sosial og økonomisk utjevningspolitikk som har en sekulær politisk forankring.

Halle Jørn Hanssen

Tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Mer fra Debatt