Statskirkedebatten
Når Inge Lønning slipper opp for argumenter, og lysten til å lese innenat synes å være svekket, tyr han til å antyde manglende integritet hos dem han diskuterer med. Det skal her få ligge, samtidig som jeg finner det nødvendig å minne om noen punkter Lønning går utenom i sitt svar til meg den 30. november:
1. Jeg skrev (i Morgenbladet 16. november) at det ikke er to tredjedels flertall i Stortinget for noen av de forslag som ligger på bordet i stat-kirke-spørsmålet. Lønning kan heller ikke påvise et slikt flertall.
2. Inge Lønnings endringsforslag til Grunnlovens paragraf 2 fikk ingen oppslutning i Gjønnes-utvalget. I et utvalg som delvis var politisk oppnevnt, var han alene om dette. Ved dette forslaget gir han Den norske kirke en plass i Grunnloven som er forskjellig fra andre tros- og livssynssamfunn. Det lar seg både forstå og forklare siden vi verken historisk eller lovteknisk starter på et nullpunkt. På den annen side gir ikke Lønnings forslag noe grunnlag for å fortsette en rettslig diskriminering av medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn. Jeg mener likevel at dette er et godt forslag.
3. Til tross for Lønnings påstander, har alle partier, unntatt Senterpartiet, fattet vedtak som innebærer at det statlige kirkestyret bør avvikles. Forskjellene mellom partiene gjelder betingelsene og tidsrammene for dette. På denne bakgrunn tror jeg (slik jeg også skrev) at det «ikke (er to tredjedels flertall for) umiddelbar avvikling av det statlige kirkestyret». For at gjengivelsen av det jeg skriver nå skal bli korrekt, gjør jeg oppmerksom på at det er sammenhengen mellom ordene «ikke» og «umiddelbar» som er viktig.
Vi starter ikke på et nullpunkt. Grunnloven, statskirkeordningen, vår historie og den brede oppslutning om Den norske kirke, gir føringer for hvordan endringer kan skje. Istedenfor å drive med markering av revir, håper jeg at Inge Lønning og andre politikere tar helhetsansvar og sørger for å drive denne saken fremover. Vi trenger en annen kirkeordning og vi trenger en Grunnlov som ikke diskriminerer. Når ingen kan få alt de helst vil ha, bør de sørge for at vi får mest mulig av det alle vil ha.
Inge Lønning har gått inn for at Grunnlovens paragraf 2 skal inneholde en setning om at «Nærmere Bestemmelser om dens (kirkens) Ordning fastsættes ved Lov». Jeg skulle anta at noen ville kalle dette en ørliten fortsettelse av det statlige kirkestyret. Kanskje er han til og med inne på «pragmatikkens arena»!
Selvsagt er det forskjell på kirkelig statsråds myndighet som kirkestyre og Stortingets rolle som lovgiver. Men Lønning vet like godt som jeg, at det kommer til å bli diskusjon om innholdet i en slik lov. Han vet også at uansett om han ønsker at Den norske kirke skal få en frikirkestatus på linje med andre tros- og livssynssamfunn, må det overgangsbestemmelser til også i lovs form. Det er slike forhold vi må drøfte, og ikke hvordan situasjonen burde være i en verden hvor vi kan starte på et nullpunkt og kan få akkurat det vi ønsker oss.
Kanskje er det nettopp i denne setningen at Stortinget kan finne en løsning som kan vinne bred oppslutning i stat-kirke-spørsmålet. Jeg ser gjerne at Inge Lønning blir den som laget muligheten for et bredt kompromiss!
Trond Bakkevig
Prest, Vestre Aker bispedømme