Hijab
Religionsstudent Hans Arnesen og Hege Storhaug responderer 23. november på vårt innlegg i Morgenbladet uken før. Hege Storhaugs spørsmål er diskriminerende, i den forstand at de forlanger ikke-religiøse svar. Ettersom vi er troende muslimer er det umulig for oss å svare, uten å bekrefte Storhaugs fordommer. La oss, enda en gang, forsøke å forklare hvordan vi opplever vår egen situasjon, innenfor islam:
Islam er ingen kvinneundertrykkende religion, og hviler på en grunnleggende rett til individuell frihet. Kvinnen har på lik linje med mannen friheten til å foreta selvstendige valg, og det er ingen form for tvang i islam, med referanse til kapittel 2, vers 256 i Koranen: «Det finnes ingen tvang i troen». Dermed står kvinnen fritt ved valg av ektefelle.
Om en muslimsk kvinne følger Koranens anbefaling om å gifte seg med en muslim, vil det falle henne naturlig å velge en ektemann med samme verdigrunnlag som hun selv. Det er vanlig å velge en ektefelle ikke bare ut fra følelser, men også tanker om livsstil og holdninger. Det er særdeles viktig med tanke på at man skal bygge opp en familie, og leve et helt liv sammen med et annet menneske. Foretar kvinnen valget om å gifte seg med en ikke-muslimsk mann, er det en individuell frihet som islam tilrettelegger for. Ingen andre har rett til å påtvinge kvinnen noe annet.
Selv som religionsstudent har det gått Arnesen hus forbi at islam gir kvinner så vel som menn gjensidige rettigheter og plikter. Selv om mannen er pålagt ansvaret som familiens økonomiske forsørger, er han ikke familiens overhode i den forstand. Det er ingenting i veien for at kvinnen kan ha sin egen inntekt. Mannen stilles på ingen måte i en overordnet posisjon i forhold til kvinnen, og det fremkommer flere vers om likeverd mellom kjønnene i Koranen.
Historikere peker på islam som en revolusjonerende ideologi for kvinnefrigjøringen, ved å vise til kvinnens juridiske rettigheter, og velferdsgoder som sikret henne en plass i samfunnet som et selvstendig individ. Arvefordelingen er tilsynelatende ulik for kvinner og menn, men vi vil heller kalle den rettferdig. Mannen er forpliktet til å bruke midlene han arver til forsørgelse av hele familien sin. Dermed er ikke midlene en mann arver, eiendom han kan råde over alene. Derimot er situasjonen annerledes for kvinnen, som selv kan råde over sin arv. Mannen har ingen adgang til kvinnens midler. Det er også verdt å nevne at kvinnen får arv fra sin svigerfamilie, noe mannen ikke har rett til.
Kvinnen har på lik linje med mannen rett til skilsmisse, slik det avtales ved inngåelse av ekteskap. Hva angår spørsmålet om hijab og småjenter, pålegger ikke Koranen jenter å bruke hijab før de har kommet i pubertetsalderen. Igjen vil vi vise til at dette skal være fullt og helt hennes egen vilje. Om det ikke er slik i praksis, kan ikke Koranen klandres for det. Det ville vært det samme som å påstå at Norges lover har skyld i all lovbryting som finner sted.
Når Storhaug setter frem undertrykkelsen av muslimske kvinner i verden, stiller vi oss uforstående til dette poenget. Islam tillater på ingen måte den undertrykkelsen vi er vitne til, det er noe annet at religionen blir brukt som skalkeskjul for å legitimere kvinneundertrykkelse i flere muslimske kulturer.
Vi jobber aktivt for bekjempelsen av blant annet vold mot kvinner og kanskje, Hege Storhaug, er det enda en grunn til at vi bør jobbe sammen, fremfor å debattere ubetydelige temaer som muslimske kvinners klesstil?
Bushra Ishaq
Legestudent (UiO) og talskvinne, Muslimsk Studentsamfunn (MSS)
Ayesha Iqbal
Master i samfunnsøkonomi (UiO) og styremedlem i MSS
Hajra Tajamal
Psykologistudent (UiO) og styremedlem i MSS
Mariam Javed
Allmennlærer (HiO) og dialogansvarlig i MSS