Debatt

Bli ved din lest, biolog

Frihet

I Morgenbladet 26. oktober kan vi lese en tankevekkende artikkel av biologen Dag O. Hessen, som tar et oppgjør med alle former for frihetsinnskrenkende ideologier. Hans protest mot en nesten deterministisk oppfatning av evolusjonen slik for eksempel Richard Dawkins har gitt støtet til med sin bok The Selfish Gene, er befriende klar.

Verre går det når biologen tar en vandring utenfor sitt fagområde. Det finnes ifølge Hessen også metafysiske, religiøse, tankesystemer som virker frihetsinnskrenkende. Og, heter det, grunnen er menneskets trang til flukt fra frihet og ansvar. Hessen tar utgangspunkt i det kristne begrepet arvesynd, som han karakteriserer som «absurd», uten nærmere begrunnelse. Han tror han forstår tanken bak begrepet, men viser i fortsettelsen at det knapt er tilfellet. Han ser den hinduistiske karma-lære og den muslimske fatalisme som versjoner av arvesyndstanken: «(Tanken om) arvesynden finnes i ulike tapninger.»

Den hinduistiske samsara-idé, sjelevandringsforestillingen, er forbundet med den tanke at handlinger i tidligere liv former den nåværende eksistens. Karmaloven bestemmer individet og dets plass i samfunnet, det vil si kasten, men: Man har full frihet til å streve etter en endring i neste liv. Likheten med den kristne arvesyndslære, som omfatter tanken om kollektiv skyld, er ikke til å få øye på. Hessen synes altså ikke å kjenne særlig til de religiøse ideene han avfeier.

Arvesyndsbetegnelsen finnes ikke i Bibelen, men tanken er der. Og «absurd» er den bare dersom man, som Hessen, synes å tro at det dreier seg om en form for genetisk arv. Dostojevskij forsto ideen, og lot den være en bærende bjelke i sitt dikteriske univers, konsist uttrykt slik: «Vi er alle skyldige for alle.»

Mellom dyr og mennesker består det en viktig forskjell som Erasmus av Rotterdam, renessansehumanisten, har gitt pregnant uttrykk for i sin kjente sentens «Hester fødes, mennesker dannes», hvilket vil si at mennesket først blir menneske når det integreres i et kollektiv og lar seg prege av det. Med kollektivt ansvar og kollektiv skyld som konsekvens. Dette er arvesyndstanken i sekulær «tapning». Begrepet synd forutsetter imidlertid forestillingen om en instans vi er ansvarlig overfor.

I vår tid, med klimakrise og miljøproblemer, er det nok å peke på det kollektive ansvar og den felles skyld for å vise at biologen Dag O. Hessen bør være mindre nonchalant når han avfeier den kristne arvesyndslære som absurd.

Egil Eikseth

Språkkonsulent

Mer fra Debatt