Debatt

Ikke gjør som Valla sier

Intellektuelle

Gerd-Liv Valla må innrømme det – hun vet ikke hva det vil si å være intellektuell. Hun får det til å høres ut som at det er litt flaut og pinlig, og at det å innrømme dette sitter langt inne. Slik er det selvsagt ikke. Det er ikke flaut å innrømme at man ikke er intellektuell i Norge, eller å ikke vite hva en intellektuell er, selv for «samfunnstopper». Tvert imot, og det vet selvsagt Valla. Hvis ikke, hadde hun ikke kunnet skrive en slik sistesidekronikk som den hun skrev 5. oktober, uten å dumme seg ut. Hun vil fremstå som om hun er villig til å ta støyten og blottstille seg, men hun tror og vet at hun har «folket» på sin side, og risikerer ingenting.

Men bak masken av naivitet prøver Valla egentlig så godt hun kan å vise leserne at hun egentlig er en intellektuell. Hun forteller om en ufordragelig klassevenninne på gymnaset som mente at intellektuelle ikke leste Det Nye. (Det er tydelig et hav av tid mellom Vallas ungdomstid med sekstiåtterånd og dagens videregående skole. Hvilken syttenåring ville tore å si noe sånt i et klasserom i dag?) Valla må innrømme at hun selv leste både Det Nye og Romantikk, men i tillegg til Ibsen, Hamsun og Kielland. Valla viser også at hun kan kjenne professorer personlig som går god for henne, kritisere Bjørgulv Braanen, Gudmund Hernes og sitere Brecht uten å posisjonere seg som intellektuell. Her må jo nesten leseren konkludere med følgende: «men damen er jo intellektuell uten at hun selv vet det. Hun er ikke av den sorten som prøver hardt – hun er det bare, uten å bravere.» Dette er kanskje den eneste aksepterte intellektuelle holdning i dag. En annen måte å skaffe seg intellektuell troverdighet på, er å bevise at man ikke er elitistisk ved å være både såkalt folkelig og intellektuell.

Først når Valla har bevist overfor Morgenbladet og dets lesere at hun har intellektuell tyngde uten å skryte av det, det vil si selv om hun for eksempel elsker kiosklitteratur, kan hun sette inn støtet: Morgenbladet må bli mer folkelig! De må for eksempel slutte med sånt jåleri som å foreslå en annen tittel på Vallas forrige sistesidekommentar. Den såkalt folkelige allusjonen «En valgkamp er over» ble foreslått endret. (Det har ikke slått Valla at en over tredve år gammel slager kanskje ikke lenger tjener som allusjon for det brede lag av befolkningen.) Valla mener at Morgenbladet må begynne å appellere mer til «de som ikke engang vet hva det er å være intellektuell».

Morgenbladet bør istedenfor å etterkomme Vallas ønske skrive flere artikler om de intellektuelles rolle i samfunnet gjennom tidene og ikke minst viktigheten av at de intellektuelle tør å ta bladet fra munnen i dag, med blant annet alt snakket om «lojalitet» oppover i systemene. Hvor er det for eksempel blitt av rektorenes samfunnsengasjement? De har stort sett fått munnkurv. Vi trenger flere tenkende, med eller uten høy teoretisk utdannelse som tør å tenke høyt uten å bli latterliggjort eller holdt tilbake. Det Valla vil ha skriker mot oss i alle medier fra før. Så, kjære Morgenbladet; ikke gjør som Valla sier – Valla er en anti-intellektuell.

Anni Bjørgengen

Lærer

Mer fra Debatt