Debatt

Norges an­svar i Angola

Bistand

Halle Jørn Hanssen dveler i Morgenbladet 31. august nok en gang ved alle de gode formålene som kan støttes i Angola. Men mange av dem har vært støttet før. Mye av bistanden har dessverre hatt magre resultater, nettopp på grunn av Angolas politiske økonomi. Myndighetene i Angola har ingen interesse av å legge om sin politikk ut fra givernes ønsker, ettersom de ikke trenger bistanden så lenge de har oljen.

Det Hanssen likevel har rett i er at Norges oljevirksomhet i Angola har skapt en politisk realitet vi må forholde oss til. Spørsmålet er hvem i Norge som skal håndtere den realiteten, og hvordan det best kan gjøres. Oljeutvinningen har så langt bidratt relativt lite til å redusere fattigdommen i Angola. Det meste av oljepengene går til en elite som er tett knyttet til regimet. Men er det den norske stat som skal ta ansvar, gjennom bistanden, for at virksomheten til norsk næringsliv bidrar så lite til utvikling i Angola?

Slik jeg ser det bør bedriftene ta en større del av dette ansvaret selv. Det kan de gjøre dels gjennom å støtte opp om interne krefter som jobber for positiv endring i Angola, som det sivile samfunn og frie medier, og dels gjennom å ta debatten om etikken i å operere i et land hvor regimet har vist seg lite endringsvillig og fortsetter å undertrykke sitt folk. Å ta samfunnsansvar i et slikt land kan innebære at man stiller visse betingelser for fortsatt virke, som for eksempel en nulltoleranse for korrupsjon.

Den norske stat kan videre bruke medeierskapet i StatoilHydro for å ta sin del av ansvaret. Staten som medeier kan sørge for at mer av selskapets fortjeneste i Angola blir kanalisert til tiltak som kan skape forbedringer i landet på sikt. Dette har antagelig større sjanser enn stat-til-stat-bistand for å gi resultater, ettersom selskaper som StatoilHydro er viktige for det angolanske regimet.

Så lenge Norges velferd delfinansieres gjennom StatoilHydros inntekter fra Angola, har vi et medansvar for utviklingen i det landet. Vi må ta det ansvaret på en måte som er effektiv i å gi angolanere flest større frihet, både økonomisk og politisk. Bistand til den angolanske stat har ikke vært effektiv i så henseende. Skal bistanden fortsette må det være en type støtte som erfaring tilsier vil gi resultater. I tillegg bør vår egen stat bruke sitt eierskap i StatoilHydro for det det er verdt, og bedriftene ta samfunnsansvar på måter som blir mer enn avlatshandel. Målet må være at oljen skal bli et gode for folk flest i Angola, slik den er det i Norge.

Ingrid Samset

Forsker ved Chr. Michelsens Institutt

Mer fra Debatt