Debatt

For un­der­vis­nin­gens skyld

Kvalitetsreformen

Ett av de overordnende målene med Kvalitetsreformen var å styrke kvaliteten på blant annet undervisningen i norsk høyere utdanning. Etter implementeringen ser man derimot at blant mange vitenskapelig ansatte brukes ordene «forskningsrett og undervisningsplikt» om den nye arbeidssituasjonen sin. Ordvalget reflekterer et holdningsproblem som i stor grad påvirker kvaliteten på undervisningen.

Det mest sentrale ved en akademisk utdanningsinstitusjon må være at underviserne selv er utøvende forskere innenfor det fagfeltet de underviser i. Forskning på institusjonene er viktig både fordi det påvirker kvaliteten på undervisningen og utvikler de respektive fagmiljøene. På samme måte som det stilles høye krav til forskningen ved disse institusjonene, må det stilles høye krav til undervisningen.

En utfordring som har fulgt høyere utdanning i mange år er at de vitenskapelig ansatte har for liten sammenhengende tid til forskning. Særlig har dette gjort seg gjeldende med Kvalitetsreformens nye undervisningsformer, som krever økt vekt på veiledning og tilbakemeldinger til studentene.

Det finnes gode og faglig dyktige forelesere som motiverer studenter, stiller viktige faglige spørsmål, men som også diskuterer faglige problemstillinger med deltakende studenter. Studenter og vitenskapelig ansatte burde sees på som partnere ved høyere utdanningsinstitusjoner. Universitetene burde først og fremst betraktes som undervisningsinstitusjoner.

Norsk Studentunion (NSU) mener de beste tiltakene for å utdanne verdens beste fremtidige forskere, er å høyne statusen, kvaliteten og fokuset på undervisningen. For liten tid til forskning er et problem. Men hvis våre dyktigste forskere ikke ønsker å forelese kan vi vanskelig se for oss Norge som en internasjonalt ledende kunnskapsnasjon. Holdninger som «forskningsrett» og «undervisningsplikt» er mer enn et økonomisk spørsmål, og institusjonene og Kunnskapsdepartementet må være bevisst på denne utfordringen. NSU mener at det også må være mulig å dimensjonere høyere utdanning slik at gode forelesere blir verdsatt. Utfordringen blir her som i forskningen; hvilke kriterier og på hvilken måte skal kvaliteten på undervisning måles.

NSUs oppfordring når vi kaster ballen over til institusjonene og Kunnskapsdepartementet, må være å skape en forståelse av undervisning i et større perspektiv. Både som positivt og nødvendig for rekruttering, men også som en nyttig og viktig del for de vitenskapelig ansattes faglige hverdag. Det må hete seg at retten til å forske henger tett sammen med retten til å undervise.

Per Anders Torvik Langerød

Leder av Norsk Studentunion (NSU)

Mer fra Debatt