Debatt

Kunn­skaps­løs­het blant pe­da­go­ger

Adferdstrening

I Morgenbladet 24. august presenterer Christian W. Beck, 1. amanuensis i pedagogikk ved UiO en påstand som er hinsides kontroversiell. Han hevder at «I adferdsterapeutisk tenkning blir lærere og elever redusert til manipulerbare stimulus (S) og respons (R).»

Det er mulig det er sånn hjemme hos ham, men ute i verden er det ikke slik. Grunnleggeren av adferdsanalysen, B.F. Skinner, forlot stimulus/respons-psykologien i 1935, nettopp fordi den forklarte for lite, og i adferdsanalysen slik Skinner, Ferster, Guttman, Herrnstein og andre formulerte den var stimulus og respons aldri sentrale begreper, men brukt som byggeklosser. De er mye brukt innen kognitiv nevropsykologi og svært få andre steder.

Adferdsanalyse er basert på systematiske studier av operant adferd, hvor adferdsbegrepet omfatter alt organismer gjør, inkludert tenkning, føling, handling og snakking, og hva man vil bruke denne kunnskapen til, er overlatt den enkelte. For Skinner var det viktig at organismer lærer i interaksjon med omgivelser og at organismer er selvstendig handlende aktører.

Jeg er klar over at enkelte læreverk gjentar sentrale misforståelser, men vitenskapelig personale ved universiteter skal da lese originaltekster? B.F. Skinner var den første til å bli tildelt American Psychological Associations «Lifetime Achievement Award» og hans arbeid med læring er legendarisk. Det betyr ikke at en amanuensis i pedagogikk bør være enig med ham i noe som helst, men han bør ha den fjerneste anelse om hva modellene hans går ut på.

Beck er heller ingen enslig svale når det gjelder kunnskapsløshet blant akademiske pedagoger. I en kronikk om Howard Gardner på hjemmesiden til Kunnskapsforbundet dokumenterer professor ved UiO Sven Sjøberg (24. august 2007) at han tror at moderne teorier om intelligens setter likhetstegn mellom intelligens og IQ (enten det, eller han utøver en bisarr variant av polemikk eller retorikk).

Som psykolog som har fordypet seg i kognisjonsvitenskap, intelligens og læring og ikke minst som far til to skolebarn og et vordende skolebarn er jeg redd og forbannet. Hvis dette er typisk for pedagoger – at de ikke er kjent med de mest sentrale teoriene om læring og intelligens – lurer jeg på hva pedagoger egentlig kan brukes til, hvor stor makt de har på det som skjer i den offentlige skolen, og hvordan den makten de har kan reduseres eller fjernes.

Rolf Lindgren

Psykolog

Mer fra Debatt