Debatt

Änglar, finns dom?

Engledebatten

På en strand ved Vesterhavet står jeg med to håndfuller sand. Jeg lar de tusener på tusener med sandkorn passere sakte mellom fingrene. Det tar to minutter. Så løfter jeg hodet og får et urovekkende minne, som jeg ikke engang glimtvis kan fatte: Det er flere stjerner i Universet enn sandkorn på alle Jordens strender

Solen er en av disse stjerner, hvor livet har slått rot innenfor dens sfære. På Jorden blir for tiden mennesker spurt om de tror på engler. Flere geskjeftige alternativbehandlere mener å ha fått sine forestillinger bekreftet gjennom prinsessens prosjekt. Redaktør Trygve Hegnar derimot, synes å være indignert og vil gjerne drive gjøn. Den svenske forfatteren Jan Guillou tror heller ikke på engler. Med sine sansers fulle bruk oppfatter han ikke noe som kan ligne engler.

Dermed gir hans topptrente hjerne ham full sikkerhet: Denne tro er sykelig, de rammede trenger legehjelp, altså en oppgave for psykiatrien.

I borggården til Vigeland-museet står to mektige trær, det er en lønn og et asketre. Mens orkesteret spiller kravler en maur langsetter en av steinhellene som dekker jorden. Denne maur er som et bilde på mennesket i den endeløse verden.

Som ung vil man ubeskjedent fordre at tilværelsens styrende makter skal åpenbare seg for en, og enkelte presterer det mesterstykket at det knapt finnes noe de ikke forstår. Ved inntreden i de nøkterne voksnes rekker, lar man helst verdensgåten ligge som en nøtt man ikke har tenner til å knekke. Og mens tiden går tapes erindringen om dette gåtefulle mørket hvor tankens klare lys ikke skinner.

En gang mye senere – kanskje under en stjernespekket nattehimmel – splintres den høyt oppskrytte fornuft i møtet med de siste spørsmål.

Jan Guthu

Psykiater

Mer fra Debatt