Debatt

Over­ras­ken­de og litt mer­ke­lig

Bistand

Det er mulig å hevde at utgangspunktet for en konstruktiv debatt rundt vår utviklingspolitiske milliardsatsing aldri har vært bedre enn under utviklingsminister Erik Solheim. Det er derfor det er så utrolig overraskende og litt merkelig å høre hvordan utviklingsministeren ordlegger seg i Morgenbladets artikkel 15. juni.

Først er det poenget om at man kan risikere å bli Fremskrittspartiets hjelpende hånd i bistandsdebatten, hvis en kommer med kritikk av bistandsbransjen. Jeg skjønner at man på venstresiden i norsk politikk er opptatt av å holde debatten og poengene i ulike politiske debatter tett til brystet – i frykt for hva Frp kan gjøre med dem.

Men vi må jo være klar over at det norske politiske landskapet er fryktelig lite og uviktig i forhold til de målsettinger Norge har i sin utviklingspolitikk. Det er vel ingen som tror at forskerne som bruker sin karriere på akkurat dette tema, gjør det med mål om å gjøre Fremskrittspartiet enda større? Jeg vil tro at de gjør det for å øke forståelsen av bistandens virkninger, for derigjennom å øke sannsynligheten for at bistandspolitikkens målgruppe virkelig blir hjulpet. At dette kan skape argumenter i den motsatte enden av debatten, bør ikke være en grunn for å legge lokk på vanskelige sider ved Norge og bistand.

I tillegg kommer Solheim med en merkelig kommentar, i alle fall fra en SV-statsråd. Solheim kaller bistandsforskningen irrelevant! En minister som prøver å åpne for mest mulig debatt, samtidig som han karakteriserer aktuell forskning på området som irrelevant er paradoksalt. Det finnes sikkert mye forskning som vil vise seg å være irrelevant, men det er noe som historien vil vise, ikke noe som en norsk utviklingsminister kan definere vekk fra debatten.

Mine spørsmål til utviklingsministeren er som følger: Ser utviklingsministeren at bistand ikke alltid har positive bieffekter? Ser han samtidig at det er ekstremt vanskelig å finne ut av hvordan man skal komme utenfra med kapital og ressurser og skape utvikling nedenfra? Ser han at problemstillingen har et maktaspekt, og at en ensretting av utviklingstanken kan skyve vekk andre alternativer som kan skape sosial endring? I tillegg lurer jeg på om han ser at det kan ta seg dårlig ut at så få mennesker er samlet rundt ulike bord i bistandssystemet og fordeler penger, makt og ressurser seg imellom?

Det er bra Solheim inviterer folk til å være flue på veggen innad i bistandsapparatets politikkutforming. Men utviklingsdiskursen dreier seg også om det norske samfunnet, verdenssamfunnet og aller mest om de mennesker og steder som blir berørt av den globale urettferdighet. Forskerfluer bør sitte mange steder, ikke bare i NORAD. Nøytrale forskerfluer som jobber for verden og på en sånn måte, at Norge ikke bare bør være opptatt av at vi er verdensmestere på bistand, men også bli verdensmestere i å forstå hvordan bistanden virker.

Torbjørn Tumyr Nilsen

Student SEFIA.

Mer fra Debatt