Religion
Kontroversen mellom kristendom og naturvitenskap er i senere år blitt avdempet og i noen grad blitt avløst av fornuftig dialog. Årsaken til denne utviklingen er delvis en avklaring av kristne standpunkter, men særlig at det i tidens løp er gjort ny vitenskapelig erkjennelse.
Likevel hender det at en og annen aktivistisk ateist opptrer på arenaen, slik som Richard Dawkins med boken “Gud en vrangforestilling”. Denne boken ble rammende kritisert i Morgenbladet av Terry Eagleton. Så kastet Even Gran seg inn i debatten, fordømte kritikken og lovpriste Dawkins (Morgenbladet 25. mai).
Men både Gran og Dawkins benytter seg av antikverte vitenskapelige argumenter. Virkeligheten fremtrer ikke lenger slik som den klassiske fysikken og materialismen hevdet. Kvantefysikken har vist at det mekanistiske verdensbilde var falskt. Det finnes en frihet og en ubestembarhet i naturen, tilmed en dobbelthet i form av bølger og partikler som den menneskelige bevissthet kan gripe inn i. Likeså er det konstatert at det er en underliggende sammenheng i universet, så en lokal årsak kan ha sin virkning hvor som helst, kanskje lysår borte.
Alt i alt peker kvantefysikken mot en åndelig dimensjon i tilværelsen, et faktum som mange fremragende forskere innestår for. Enkelte forskere inkluderer også et gudsbegrep for å skape en logisk helhet. Ellers er det for eksempel i biologien gjort funn som peker i samme retning. I hjerneforskningen har man påvist at spesielle nervesentra i hjernen trer i funksjon ved dype åndelige opplevelser.
Dette antyder at religionen ikke bare er kulturelt betinget, men også har sin rot i nevrologiske strukturer. Et liknende forhold kommer til uttrykk i psykologien. I sine studier av det ubevisste konstaterte C.G. Jung at mennesket er naturlig religiøst (naturaliter religiosa). Dette forklarer langt på vei hvorfor religion i forskjellige former har fulgt mennesket til alle tider.
Bjarne Berg
Filosof