04:00 - 13. april 2007

Postmodernisme?

Positivisme

Raino Malnes og Nils Roll-Hansens kritikk av postmodernismen (Morgenbladet, 30. mars) er upresis og lite effektiv. Roll-Hansen identifiserer postmodernisme med intersubjektivt konstruert kunnskap, stiller så dette i motsetning til et holdbart bilde av verden, og gjør dermed postmodernisme til et uholdbart syn per definisjon. Malnes leverer argumenter, men disse er irrelevante og lite egnet som kritikk av noe som helst:

Postmodernismens hypoteser er ifølge Malnes «sannelig diskutable», «verken nye eller oppsiktsvekkende», «mer skrik enn ull». Malnes påstår at postmodernisme innebærer «tendensen til å se bort ifra at virkeligheten rommer mer enn mennesker fatter» og «at vi gjør som vi vil når vi avgrenser fenomener og setter navn på dem». Men dette er uforenlig med det språksynet som ligger til grunn for det meste av det som betegnes postmodernisme.

Postmodernisme ble introdusert i filosofien av Lyotard med boken The postmodern condition. Lyotard trekker på Kants tenkning om det sublime og den sene Wittgensteins språkfilosofi. Resultatet står i skarp kontrast til de logiske positivisters nøytrale språk og enhetsvitenskap. Ofte blir postmodernismen benyttet som en sekkebetegnelse for kritikk av erkjennelsesteoretiske fundamenter og av krav om universelle sannheter. Da rulles gjerne Lyotards postmodernisme, Foucaults poststrukturalisme, Derridas dekonstruksjon, Vattimos «svake tenkning», Rortys pragmatisme og Lacansk psykoanalyse sammen til en ball, selv om disse skiller seg markant fra hverandre.

Malnes vil åpne opp kategorien ytterligere ved å inkludere nominalisten og irrealisten Goodman. Selv om Goodman ikke skiller mellom en verden i seg selv og vår kunnskap om, eller gjengivelse av den, er ikke dette et definerende trekk ved postmodernisme. Om postmodernismens røtter skal graves opp, bør man først sette spaden i Heidegger, Nietzsche og Saussure, og la de logiske positivister ligge. For øvrig er ingen av de tre obligatorisk pensum ved filosofistudiene i Oslo.

 

Bjørn Yngve Tollefsen

Universitetskandidat, København

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.