Debatt

Valgte diktatorer?

Chávez

Alf van der Hagen er bekymret over utviklingen av Venezuelas demokrati i sin leder "Heil Hugo" i Morgenbladet 2. februar. Det må han få lov til å være, men i sin sammenligning med Hitler gjør han et par feilskjær.

En ting er at det i mange kretser blir sett på som ufint å “hitle” debatten, ved å dra frem den Ultimate Ondskapen som spøkelset som avslutter enhver fornuftig meningsutveksling. Jeg mener likevel det kan ha noe for seg dersom det finnes en parallell. Det gjør det dessverre (heldigvis?) ikke i Alf van der Hagens fremstilling.

Han gjentar en vanlig misforståelse når han sier at Hitler ble “valgt til tysk rikskansler i 1933”. Hitler ble aldri valgt til kansler. Kansleren ble på denne tiden utpekt av presidenten (Hindenburg).

Det interessante er at dette ble gjennomført etter at nazistene for første gang hadde opplevd tilbakegang i valg (fra 37 til 33 prosent). Nazistene var nå klart mindre enn kommunistpartiet og sosialistpartiet var til sammen, og det var gjerne kommunistenes fremgang som skremte adelen og industriherrene til å slippe Hitler til makta. Hindenburg lot seg slik overtale av Papen til å utnevne Hitler i 1933. De konservative trodde de kunne kontrollere Hitler ved å gi ham denne posisjonen. De forregnet seg grundig.

Sammenligningen holder altså ikke. Venezuelas største tragedie er heller ikke Chávez’ autoritære trekk (selv om de selvsagt finnes, og det er det riktig av van der Hagen å minne oss om). Venezuelas problem er at opposisjonen er så mye verre. Enn så lenge vil da Chávez være det eneste realistiske alternativet for det flertallet av venezuelanerne som ikke vil tilbake til samfunnet de hadde før 1998.

Ronny Kjelsberg

Mer fra Debatt