Debatt

Den fornærmede part

dn.no

Den 5. januar skrev jeg i Morgenbladet at ingen i Dagens Næringsliv hadde kommet på tanken om insider trading ved sammenslåingen Statoil/Hydro. Den 11. januar svarer en oppbrakt og fornærmet redaktør i Dagens Næringsliv, Ole-Morten Fadnes, at jeg, en “avdanket storhet”, ikke hadde fått med seg Dagens Næringsliv hadde vært først ute med “Mystisk Hydro-oppgang”: Først på www.dn.no 19. desember, og dagen etter i papirutgaven, “siterer Dagens Næringsliv hovedsaken og dessuten historisk, grafisk materiale som styrker observasjonene”.

Fadnes har rett: Journalistene Bente Bjørndal og Vibeke Larsen var først ute, og jeg beklager overfor dem at jeg ikke fanget opp saken før, som redaktør Fadnes skriver “Dagsavisen klasker ned på dørmatten” 23. desember og “tidligere partifelle og pensjonert Telenor-topp” Tormod Hermansen i det “tidligere partiorganet” lanserte muligheten av at to av de involverte meklerhusene sto bak innsidehandelen. Jeg gjorde altså Bjørndal og Larsen urett.

Det gjør ikke saken bedre for Dagens Næringsliv. Det viser derimot det jeg lenge har fornemmet: At Dagens Næringsliv har bedre journalister enn redaktører. For det Fadnes korrekt beskriver – at papirutgaven DN “siterte” nettsaken betyr ganske enkelt dette: Dagens Næringsliv hadde en sak som redaktørene ikke maktet å gjøre til en nyhet.

Førstesideoppslaget i Dagens Næringsliv den 20. desember var tabloid: “Han sydde sammen fusjonen” – en sak om doldisen Arvid Moss. Avisen hadde hele 14 sider om fusjonen, mens sitatet fra journalistene Bjørndal og Larsen bare fikk en kvart side under tittelen “Sjekker Hydro-hopp”. Og den grafikken Fadnes viser til, kommer ikke på samme side, men er bakt inn i en annen sak lenger bak – og bare med en liten stikktittel om “omsatt unormalt mange Hydro-aksjer”.

Det var faktisk da pensjonisten Hermansen uttalte seg til det forhenværende partiorganet om hvem de mulige synderne kunne være – og dette ble slått opp på første side i Dagsavisen – at saken ble en nyhet. Og som først da rullet gjennom andre medier, i NRK samme morgen eller i Dagbladet dagen etter. Med andre ord, det var nok ikke bare jeg som ikke oppdaget saken på grunn av slett redaksjonelt arbeid i Dagens Næringsliv.

Provet på dette er at når redaktør Fadnes selv skal kommentere saken – dagen etter Dagsavisens oppslag – skriver han at “Den tidligere Telenor-sjefen Hermansen uttalte i går at han mener at det foregikk innsidehandel før milliardfusjonen, og krevde at Økokrim og Kredittilsynet må se på saken.” Men Fadnes underslår at det var til Dagsavisen Hermansen hadde uttalt dette. Med andre ord: Fadnes måtte også lese Hermansen for å skjønne at dette var en ordentlig nyhet – som den altså ble da Hermansen hengte bjeller på kattene. Redaktørene i Dagens Næringsliv oppdaget ikke at deres egne journalister hadde gjort en god jobb.

Fadnes omtaler Dagsavisen som “det tidligere partiorganet” – som selvsagt er rett. Men det er underlig at dette sies av en redaktør i en avis som nå er langt mer ideologisk befengt enn selv Klassekampen. Det daglige vitnesbyrd finner man i avisens ledere, som er totalt forutsigbare og derfor totalt uinteressante.

Det er dårlige nyheter for oss avdankete som i støvets år trenger å få blåst hjernevindingene. For når Hermansen, jeg og andre avdankete jevnaldrende tusler rundt i fedrelandet og stort sett bare lurer på hvem blir den neste under torva, er det ikke god nok øvelse bare å bære Dagens Næringsliv til papirinnsamlingen.

Gudmund Hernes

PS: Redaktør Fadnes feilsiterer meg på at jeg hadde skrevet at DN hadde gitt et “kroneeksempel [sic] på journalistisk svikt”. Men Fadnes, i gamle dager lærte vi at det er forskjell på et kron-eksempel og et krone-eksempel. Ta en prat med pensjonert redaktør Hegge.

Mer fra Debatt