Noen kommentarer til artikkelen "Hvorfor innvandrere går på trygd", nr. 21: Det er absolutt bra at Morgenbladet tar opp folks vanskelige liv. Fra arbeid og fritid har jeg stort sett gode erfaringer med innvandrere av ymse nasjonaliteter. Med fare for å bli misforstått kan jeg likevel ikke dy meg for å komme med noen kommentarer.
Forblir klienter: “innvandrere har hardere fysiske jobber”. Det er en påstand som jeg gjerne skulle sett bedre dokumentert. Hvordan har folk det i industri, gruvedrift, steinbrudd, flyttebyrå, pleiehjem og sykehus der langt de fleste er etniske nordmenn? Gutta på Tøyen: “er i alder fra 18-29 år”. I den alderen er det vanlig å ta utdannelse. Det er mange etnisk norske også som faller utenfor utdanningssystemet av ymse årsaker. Det er ikke mye lettere for dem å skaffe seg jobb senere.
Depresjoner: “mange nordmenn forveksler depresjon med latskap”. Tretthet og nedtrykthet er vel et symptom ved depresjoner uansett rase. Etnisk norske med depresjoner blir også beskyldt for latskap.
Mister motet: renhold og hotell har de ikke lyst å arbeide med. Mange etnisk norske sliter med jobber som de egentlig ikke har lyst til. Kanskje de likevel vil være med og bidra til det fellesskapet som yter tjenester fra lenge før vuggen og til graven. Grunnskole, helsetjenester, utdannelse, trygd, sosiale ytelser, infrastruktur osv.
Fordommer: “de har ingen bestefar i Kværner som fikser jobb”. Langt fra alle nordmenn har gode kontakter som fikser jobb. Uten gode forbindelser må mange ta de jobbene de får. Tidligere ansatte fra Telenor, NSB og Posten har ikke de beste muligheter på arbeidsmarkedet. Er de i tillegg passert 50 år kan de oftest spare seg å sende søknad.
Manglende tillit: “de uten utdannelse søker seg til jobber nordmenn ikke vil ha, som rengjøring og hotell”. Jeg oppfordrer journalisten til å ta seg en tur til de knausene som ligger utenfor Oslo og som heter NORGE. Der finnes det mange etnisk norske som arbeider i hotell, rengjøring, drosje, buss, helsevesen osv. De fleste rengjørere, hotellarbeidere, drosje- og bussjåfører jeg ser, er etnisk norske. Hva i all verden er galt med det? Selv er jeg sjeleglad for at bussene går og at det finnes drosje å ringe til. Mange av oss liker å gå ut å spise og drikke og vi overnatter gjerne på hotell. Hvordan skal det foregå hvis ingen vil re senger, lage mat, servere og gjøre rent? Jeg klarer ikke se at disse jobbene er mindreverdige. Artikkelen er full av politisk korrekt syting og klaging. Morgenbladets journalister kan godt å heve seg over det, og komme med mer balanserte artikler.
Ragnfrid J. Skavland
Klinisk lærer/tillitsvalgt