Annonse
04:00 - 09. juni 2006

Heller "hin" enn "haun"

Annonse

Jeg er enig med Terje Simonsen i at vi trenger et personlig pronomen som ikke er knyttet til bare ett av kjønnene (jf. Simonsen i Morgenbladet, 26. mai). Han foreslår “haun”, og kaller det et androgynt pronomen. Jeg vil derimot argumentere for at “hin” er bedre, og vil kalle det kjønnsnøytralt personlig pronomen.

Jeg har presentert Simonsens forslag “haun” for en rekke personer, og alle assosierte umiddelbart med “faun”. Til dettes fordel kan det sies at det minner om en blanding, men blandingen blir da fort mann og geit istedenfor mann og kvinne. Jeg synes “hin” er langt bedre, selv om Simonsen trolig vil hevde at det blir for kjønnsløst.

Simonsen gir gode grunner til at det trengs et personlig pronomen som ikke er knyttet til bare ett av kjønnene. Jeg har enda en grunn, og det er at jeg som kristen teolog ofte har bruk for å referere til Gud med et personlig pronomen, og da ville det vært bedre med et kjønnsnøytralt personlig pronomen enn bare å bruke “han” eller “hun”. Siden jeg ikke mener Gud har kjønn, er jeg mer ute etter et kjønnsnøytralt pronomen enn et tvekjønnet/androgynt pronomen.

Simonsen mener at “hin” er et dårlig forslag, fordi det ikke er lydmessig likt og fordi det har en annen betydning. Jeg mener at dette ikke er gode motargumenter. For det første er det ganske lydmessig likt, siden det har lignende korte stavelse som han og hun, og fordi det begynner og slutter på samme bokstav. For det andre har det allerede en betydning som er ganske lik den det eventuelt vil få. Både er det et pronomen (påpekende pronomen), og det har vært brukt personlig (jf. Kierkegaards “hiin enkelte”). Ordet “hin” gir også assosiasjoner til “hinsides/bortenfor”. Dette synes jeg er greit når det gjelder mennesker fordi det da kan referere til en person bortenfor dennes kjønn, men enda bedre når det gjelder Gud fordi hin(!) er hinsides kjønn, og også hinsides mennesker på andre måter (selv om hin også er nær). Jeg ser det altså ikke som en ulempe at ordet allerede er i bruk, men ser heller for meg at det er lettere å utvide bruken av et kjent ord enn å innføre et nytt.

Fra mitt perspektiv er fordelen med kjønnsnøytralt til fordel for tvekjønnet at det da blir mer anvendelig om Gud. Så får jeg håpe noen protesterer, for skal det bli noe nytt pronomen i det hele tatt, må det bli noe oppmerksomhet rundt det. (Hvis du heller vil jobbe for fred på jorden, så støtter jeg det valget.)

Atle Søvik

Stipendiat i systematisk teologi

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt