Morgenbladets to teaterkritikere, Elin Høyland og Henning Gärtner, har i høst markert seg med høyst personlige utspill om Ibsenfestivalens elendighet. Etter årets utdeling av Heddaprisene savner de to profilerte anmelderne "revolverbrodd i det etablerte teater-Norge" (les Heddajuryen) De lanserer derfor sin egen "alternative utmerkelse: Gablerprisen 2006".
Allerede prisens navn er uventet lite oppfinnsomt, og tomannsjuryens vinnere i klassene “Beste Instruktør” og “Beste skuespillerinne” er heller ikke særlig originale: Både Victoria Meirik og Trine Wiggen er nominert av Heddajuryen, Victoria Meirik i klassen “Beste regi” og Trine Wiggen i klassen “Beste kvinnelige hovedrolle”, to betegnelser som for øvrig har en mer progressiv klang enn Gärtner/Høylands gammelmodige “beste skuespillerinne” og “beste instruktør”.
Hva angår Gablerjuryens valg av Sons of Liberty IIIs God hates Scandinavia til Årets forestilling, er iallfall jeg, som ett av fem medlemmer i Heddajuryen, dypt uenig: Mens Stina Kajasos og Lisa Charlotte Baudoins Lies forrige forestilling, Duell: Sons of Liberty II, var fascinerende, overskuddspreget og original, om enn noe ujevn, fant jeg God hates Scandinavia særdeles masete og egosentrert med to kvinner på scenen som overhodet ikke respekterte teatrets grunnlov: At skuespillerne skal spille for publikum, og ikke for hverandre. Selve konseptet var for øvrig ganske så gammeldags, og brakte tankene hen på europeisk avantgarde i 1960-årene. Men Gärtner og Høyland er fremdeles unge, og hver generasjon må gjøre seg sine egne erfaringer.
Årets klassiker – og beste scenografi, en noe pussig prisklasse, men Gablerjuryen om det: Til den vil jeg bare bemerke at forestillingen så vidt jeg har skjønt hadde premiere i august 2006, og dermed ikke tilhører sesongen 2005/2006, som Heddajuryen har forholdt seg til. Prisen Årets gjestespill er en utmerket idé, og jeg foreslår at Morgenbladet i fremtiden påtar seg ansvaret for å dele den ut.
Helt til slutt: Jeg skulle gjerne sett Gablerjuryens tre beste skuespillere, Thor Christian Bleiklie, Arild Vestre og Vidar Magnussen i It's too nice. Det har jeg ikke gjort, og kan derfor ikke si noe om denne "bemerkelsesverdige triose". Selve nyordet "triose" finner jeg derimot forholdsvis uelegant.
IdaLou Larsen
Jurymedlem, Heddaprisen 2006