Debatt

Fremtidens piloter holder seg på bakken

Vi kan komme dit at norske F-35 JSF til en stykkpris på 800 millioner, blir skutt ned av ubemannede fly til noen få millioner. Det er dårlig forretning.

Det er politisk enighet – muligens med unntak av SV – om at Norge trenger nye kampfly. Forsvarsstudie 07 kommer på bordet neste år. Her vil viktigheten av å ha bemannede kampfly antagelig være sterkt vektlagt. Industrielle gjenkjøpspakker kan imidlertid vektlegges så høyt at kanskje ikke det best egnede flyet blir valgt. Men i en Dagsnytt atten-sending den 25. august i år hevdet SVs forsvarspolitiske talsmann at en burde kikke nærmere på førerløse fly. Faktisk er dette en revolusjonerende tanke! En oppdatering på området er på sin plass rett og slett fordi disse flyene utvikler seg med akselererende fart over hele verden, og utviklingen er absolutt ikke koordinert.

Den 8. september 1998 sto en liten notis i Flight International: UAV breaks record with transatlantic crossing. Den 20.–21. august 1998 fløy et modellfly fra Newfoundland til South Uist Island på Ytre Hebridene. Det brukte 26 timer. Vel, noe normalt modellfly var det ikke selv om vingespennet bare var 2,7m, og motoren var på 20 kubikkcentimeter, altså vel halvparten av en mopedmotor. Maskinen navigerte ved hjelp av satellitter mot Benbecula hvor den aktiviserte en liten sender som identifiserte maskinen. Styringen ble så tatt over av bakkebesetningen som landet maskinen på Hebridene.

Denne maskinen ble forløperen til den enorme Global Hawk (se bildet) som fløy fra Edwards Air Force Base i California til Nordholz nær Hamburg på 21 timer den 15.oktober 2003, 5 år senere. Men allerede i 2001 fløy den fra Edwards Air Force Base til Australia! Den veier 11 tonn og kan nå 65 000 fot, omtrent det dobbelte av passasjerfly. Tyskerne har kjøpt tre maskiner. Hensikten er, ifølge Capt. Udo Schmidt, å supplere deres Atlantique maritime overvåkningsfly, tilsvarende norske "Orion".

En kikk inn i fremtiden er det samme som å kikke gutta på roteloftet i kortene. Det er de som lager ting vi tror vi trenger, men som vi ikke har hørt om ennå. Jeg er ikke alene om å tro at UAV-er, Unmanned Aerial Vehicles, om få år vil bli integrert i de samme luftrom alle andre fly opererer i. Vi ser nå at F-35, Joint Strike Fighter, planlegges i førerløs utgave, noe som virkelig bør få øyenbrynene til å heve seg i Forsvarskomiteen på Stortinget. Amerikanske F-16A ble foreslått konvertert til førerløs maskin i 1998.

Det kan virke som om vi står overfor en voldsom doktrineendring hvor førerløse fly i alle avarter, strategiske, taktiske og kampfly, vil inngå i det som kalles for network-centric operations, NCO. Det er rett og slett innsamling og bruk av informasjonsteknologi, som igjen skal føre til effektivt utførte oppdrag. Førerløse fly kan inngå i alle faser av et slikt operasjonskonsept. Erfaring fra Bosnia, Golfkrigen, Afghanistan, Irak, Libanon og andre "hot spots" viser til svært gode resultater. Læringskurven har vært bratt, og det har vært mange havarier og tekniske problemer underveis.

Slik erfaring danner grunnlaget for nye og mer effektive maskiner, hvor flygeren er på bakken. I Norge er det grunn til å intensivere diskusjonen omkring kjøp av nye jagerfly, og ta med i vurderingen om en heller, 10 år frem i tid, skal utstyre våre F-16 som førerløse taktiske fly som sammen med UCAV-er (Unmanned Combat Air Vehicles) vil kunne gi oss det luftforsvar vi har bruk for. Ja, våre Bell 412 helikoptre kan også fly førerløst, noe som nettopp er demonstrert i USA.

I motsatt ende av skalaen i forhold til disse store maskinene finner vi mikro- eller nano-UAV-er som veier ned mot 9 gram og har et vingespenn på 3,8 cm. Denne spesielle luringen har rotor som drives etter rakettprinsippet, flykontroller, datalinksystemer og sensorer. Den kan kikke rundt seg inne i hus eller over bakkekammen. Mellom de store og de helt små er det en mengde varianter med de forskjelligste formål. Noen ser ut som helikoptre, amfibie/sjøfly og maskiner som kan lande på hangarskip eller skytes opp fra neddykkede undervannsbåter.

Alle land med respekt for seg selv produserer UAV-er, også Norge. Det mest utfordrende akkurat nå, bortsett fra å løse problemet med integrering blant sivil trafikk, er å lage maskiner som kan skyte ned andre UAV-er og fly som har stor hastighet og manøvreringsevne. Predator B, en veldig populær UAV, utstyres nå med luft-til-luft raketter av forskjellige typer. En slik maskin koster 10 millioner dollar, altså en tidel av hva en F-35 JSF vil koste. Med sine snaue 550 km/t toppfart, så er dette bare et skritt på veien mot mye hurtigere Air Combat Maneouvering-maskiner. Predator C, en ren jetmaskin, er naturligvis på tegnebrettet. Europa har alt sin variant, Baracuda, som flyr nær lydens hastighet.

På Farnborough Air Show i år viste Lockheed sin Polecat, en flygende vinge-UAV, for første gang. Vi snakker her om en stor maskin, 27 meters vingespenn, som kan fly svært høyt i 18–24 timer. Lockheeds Skunk Works, de som bygde en rekke fremtidsrettede maskiner, spesielt på 60-tallet, er også innstilt på å bygge en Mach 2.5 UAV til USAs kommende konkurranse om et langdistanse-angrepsfly som skal i tjeneste i 2018, altså omtrent på den tiden da Norge skal ta i bruk sine nye jagerfly.

Det tidligere nevnte paradigmeskiftet er derfor høyst relevant å ta hensyn til for våre politikere. Det er i dag vanskelig å forestille seg at vi i fremtiden skal utdanne flygere som ikke flyr. Men det man må forsøke å se for seg er at norske F-35 JSF til en stykkpris på 800 millioner blir skutt ned av UAV-er til noen få millioner. Det kan virke som dårlig forretning.

Norge har bedt produsenten Thales om et tilbud på UAV-er for å tilfredsstille vårt "taktiske behov". Vi er med andre ord med på showet, vi også. Det anser jeg som viktig for å tilegne oss kunnskap og erfaring med systemer som kan bidra til å overflødiggjøre bemannede jagerfly, kanskje også helikoptre, i fremtiden.

I Forsvaret er det etablert et eget kampflyprosjekt som skal finne erstatningen for F-16, senest i 2020. Da skal utfasingen av F-16 være gjennomført. I 2008 skal Stortinget bestemme seg, ja eller nei til nye jagerfly. Vi er imidlertid et slags gissel overfor USA i og med at vi betaler 100 millioner i året til amerikanerne for å få lov til å være med på deres F-35 JSF-prosjekt, som kanskje ikke er det best egnede flyet. Det er også omfattet av voldsomme restriksjoner når det gjelder teknologioverføring, og dessuten antydninger fra USA om at dersom vi ikke velger JSF, så vil det muligens føre til et anstrengt forhold mellom våre to nasjoner. Utpressing anser jeg som svært negativt ved valg av denne flytypen.

Mer fra Debatt