Debatt

Endelig hjemkomst for meskheterne?

Nå bør også den siste folkegruppen som ble deportert av Stalin få vende tilbake, skriver artikkelforfatterne.

Folkegruppen meskheterne utgjør i dag 370 000 til 400 000 personer, spredt over et stort område fra Kasakhstan til Russland, Tyrkia, Aserbajdsjan og USA. Nå vil mange vende hjem. Flyktninghjelpen anbefaler at Norge støtter et eventuelt repatrieringsprogram for meskheterne og dermed bidrar til å rette opp den historiske uretten som er begått mot denne minoriteten som har levd i eksil i 60 år. Meskheterne var ett av de mange folkeslagene i Sovjetunionen som ble deportert av Stalin under andre verdenskrig. Alle de andre folkegruppene, som for eksempel tsjetsjenerne, ingusjeterne og Krim-tatarene, har etter hvert fått anledning til å vende tilbake til sine hjemsteder. Men meskheterne har forblitt i eksil. De bodde i den sørvestlige delen av Georgia på grensen til Tyrkia inntil de ble deportert til Sentralasia i 1944. På det tidspunkt dreide det seg antagelig om en befolkning på rundt 95 000 personer, men noen kilder opererer med et enda høyere tall, rundt 120 000.

I 1956 ble bevegelsesrestriksjonene for meskheterne opphevet. Noen var i stand til å flytte til andre deler av Sovjetunionen, som for eksempel til Russland, Aserbajdsjan og Ukraina. Til hjemlandet Georgia blokkerte imidlertid Sovjetregjeringen enhver tilbakevending, da det dreide seg om grenseregionen med Tyrkia. Meskheterne, som er muslimer og ofte går under betegnelsen "meskhetinske tyrkere", ble sett på som en sikkerhetstrussel. I 1989 ble en større gruppe forflyttet for annen gang, etter at de ble offer for pogromer i Ferganadalen i Usbekistan. De meskheterne som kunne dra forlot Usbekistan og slo seg ned i andre deler av Sovjetunionen. En gruppe på mer enn 50 000 meskhetere kom til Aserbajdsjan som internflyktninger. Disse har etter hvert fått statsborgerskap og er relativt godt integrert i det aserbajdsjanske samfunn.

Da Georgia ble medlem av Europarådet i 1999 var en av medlemskapsbetingelsene et løfte fra georgiske myndigheter om å gi meskheterne anledning til å vende tilbake til sitt historiske hjemland. Til tross for at noen meskhetiske familier, rundt 600 personer, har returnert til Georgia i løpet av de siste 30 år, så har det ikke vært gjort noen anstrengelser for å definere betingelser for tilbakevending eller organisere et system for å lette returen. Georgiske myndigheter har så langt vært heller sendrektige med å oppfylle sine forpliktelser. Det har ikke vært utviklet noen strategi eller noe juridisk rammeverk for å lette tilbakevendingen for meskheterne. Under økt press fra Europarådet, startet Parlamentet i 2005 og 2006 forberedelsene til en ny lov om meskheternes repatriering. Et lovutkast undergår nå ekspertvurderinger i Europarådet. Mange myndighetsorganer er involvert i prosessen, samt noen få internasjonale organisasjoner, som for eksempel Europeisk senter for minoritetsspørsmål (ECMI) som har vært svært aktive.

Det er begrenset systematisk informasjon tilgjengelig om meskheterne, deres nåværende situasjon og deres interesse for en eventuell tilbakevending. ECMI har derfor igangsatt et større forskningsprosjekt i alle vertsland: "Meskheterne – mellom integrasjon og gjenbosetting". Resultatene fra denne undersøkelsen er ventet å foreligge mot slutten av inneværende år.

Meskheternes historiske hjemland er "Meskhetia", som ligger i det som i dag er Samtskhe-delen av regionen Samtskhe-Javakheti helt sør i Georgia. Det kan synes klart at kompakt gjenbosetting i dette området verken er praktisk eller politisk mulig i dag. Mange av landsbyene som tidligere var bebodd av meskhetere bebos nå av andre, hovedsakelig armenere, men også georgiere. Mange tidligere meskhet-landsbyer er også fullstendig jevnet med jorda og jordbruksarealet privatisert og derfor på andre hender i dag. De etniske konfliktene i Samtskhe-Javakheti er også en viktig faktor. De etniske armenerne ser på en tilstrømning av muslimer (som til og med kalles tyrkere) til regionen som en reell trussel mot sin sikkerhet. Denne holdningen gjelder også på den armenske siden av grensen. Det er åpenbart at en større gjenbosetting i Samtskhe-Javakheti-regionen, velsignet av den georgiske regjering, vil bidra til å øke det etniske konfliktnivået i området.

Et meget omdiskutert spørsmål som mange i regionen tar opp når meskheterne diskuteres, er oppfatningen av dem som etniske tyrkere med et antatt spesielt forhold til Tyrkia. Tyrkia har tilbudt økonomisk hjelp til tilbakevendingen og meskheterne selv har ulik oppfatning av sin identitet som enten georgisk eller tyrkisk. Det synes imidlertid å være enighet om at meskheterne aldri har bodd i det som i dag er Tyrkia, men i "Meskhetia" som gjennom århundrene har vært på skiftende hender: Tyrkia, Russland, Georgia og andre.

Den georgiske regjering synes fast bestemt på ikke å legge til rette for gjenbosetting i Samtskhe-Javakheti-regionen. Meskheterne må velge mellom ulike andre områder i Georgia og kan heller ikke regne med å få bo sammen i én region som ett folk. Dette er de foreslåtte betingelsene for retur. Imidlertid kan ikke myndighetene i Georgia begrense meskheternes bevegelsesfrihet etter en eventuell retur, så hvis meskheterne er i stand til og ønsker å kjøpe jord i Samtskhe-Javakheti kan de ikke nektes dette.

Ettersom det ikke er kjent hvor mange mennesker som i virkeligheten vil ønske å vende tilbake til Georgia etter disse vel 60 årene, når de juridiske betingelsene er på plass, er det vanskelig å forutse utviklingen av repatrieringsprosessen.

I dag er det særlig for meskhetere i Aserbajdsjan det er aktuelt med tilbakevending. Denne gruppen teller rundt 70 000 personer. Deres krav er entydige: Det endelige målet er hjemregionen og de vil bo samlet som én folkegruppe, ikke spredt mellom georgiere og armenere.

Mer fra Debatt