Da John Lennon skrev Imagine i 1971 var det en verdensføderalist som i en todelt verden drømte om én felles verden for alle mennesker. Imagine all the people sharing all the world er et motto for alle verdensføderalister. Unge Venstre er den eneste politiske organisasjonen i Norge som deler Beatles-legendens drømmer om en verdensføderasjon.
Det gjør vi fordi vi ønsker en verdensorden som sikrer fred og hvor lover og rettigheter styrer samhandlingen mellom verdens borgere, og ikke den sterkestes rett.
Den viktigste grunnen til verdensføderasjon er fred og demokrati. Unge Venstre tror at den beste måten å styre verden på er gjennom et verdensdemokrati hvor alle mennesker har en stemme. Menneskerettigheter må gjelde for alle og trenger globalt tilsyn. Når stater forgriper seg på menneskerettigheter må det få konsekvenser.
Det er skremmende at stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen fra Frp får seg til å si på Dagsrevyen (22. november 2006) at Mullah Krekar ikke har elementære rettigheter. Kanskje enda mer skremmende er det at Høyres Erna Solberg samme dag sa at han har litt rettigheter. Det er det samme som å si at man er litt gravid.
Nasjonale interesser kan aldri legitimere brudd på elementære menneskerettigheter, selv om Mullah Krekar er en terrorist. De som rasler med reservasjonsrett og sier at nasjonalstatlige interesser står overfor globale interesser og menneskerettigheter, kan ikke få lov til å sette ned foten hver gang det er noe de ikke liker eller de synes det er for mye fremgang i verden.
Trafficking, illegal våpenhandel og fattigdomsbekjempelse er eksempler på utfordringer som er så store at de ikke lar seg løse nasjonalt. Et annet område er miljø. Noen sier at miljøproblemer kan løses gjennom dagens internasjonale samarbeid, men disse overser problemene knyttet til reservasjonsretten.
I internasjonal lov gjelder lover og regler bare så lenge nasjonalstater vil at de skal gjelde. Det var derfor USA kunne trekke seg fra Kyoto-avtalen, som de hadde signert, uten at det fikk konsekvenser. Det er ikke en slik verden Unge Venstre vil ha.
Økonomi er noe som påvirker alle. Unge Venstre mener at markedsøkonomi er den beste måten å styre verdiskapningen i et samfunn på. Den sikrer mennesker frihet til å skape verdier og finne sin egen vei til lykke, samtidig kan man sikre et samfunn hvor det også er lov til å mislykkes.
En økonomi uten noen reguleringer og tilsyn er imidlertid ikke til gode for mennesker. Dessverre er det slik verdens globale økonomi fungerer i dag. Selv om høyresida gremmes ved tanken på overnasjonalitet innenfor det økonomiske området, mener Unge Venstre at er det viktig å innse at når økonomien blir global, må politikken også bli det.
Det som trengs er politisk vilje til å tenke lenger enn til neste års kommunevalg. Derfor har vi laget en ni-punktsplan for verdensføderasjon. Det er en plan basert på drømmer og visjoner, men som likevel er gjennomførbar. Hvert enkelt punkt kan stå for seg selv og vil hver for seg gjøre verden til et bedre sted. Det kan også tenkes at det er flere elementer som bør være med. Men disse punktene gir svar på konkrete og nærliggende tiltak som bør og kan gjennomføres i snarlig fremtid.
1. Flere regionale sammenslutninger
Verden trenger flere regionale sammenslutninger som skal utgjøre et forvaltningsnivå mellom nasjonalstat og verdensføderasjon. I dag utøver disse sammenslutningene en handlekraft som trengs i en verdensføderasjon. Noen vil komme med Sovjetunionen som et eksempel på hvorfor regionale sammenslutninger ikke virker. Men regionale sammenslutninger basert på undertrykkelse og sentralistisk tvang kan ikke fungere. Derimot har sammenslutninger med menneskeverd og frihet vist seg å være særdeles vellykkede. Unge Venstre er for EU, ikke fordi vi er opptatt av å avgrense verden til Europa, men fordi vi ser EU som en byggestein i en fremtidig verdensføderasjon. Et sted må kampen for verdensføderasjon starte. De regionale sammenslutningene må ha folkevalgte parlament og regjeringer. EU-kommisjonen bør for eksempel utgå fra det folkevalgte Europaparlamentet.
2. Internasjonal parlamentarikerforsamling
Det må opprettes en internasjonal parlamentarikerforsamling i FN. Denne må være supplement til dagens generalforsamling. Den kan enten være direktevalgt i regionale folkeavstemninger, eller den kan velges indirekte gjennom regionale sammenslutninger. En internasjonal parlamentarikerforsamling må i første omgang likestilles med FNs Generalforsamling og en resolusjon derfra må bety like mye som en fra Generalforsamlingen. Europaparlamentet startet som en parlamentarikerforsamling og er deretter blitt et folkevalgt parlament. En internasjonal parlamentarikerforsamling er første steg på veien til et verdensparlament.
3. EU og AU inn i FNs sikkerhetsråd
Dagens sammensetning av faste medlemmer i FNs sikkerhetsråd må erstattes av regionale sammenslutninger som EU og Den afrikanske union. I dag er Europa overrepresentert i Sikkerhetsrådet på bekostning av resten av verden. Et slikt tiltak vil styrke posisjonen og oppbygningene av regionale sammenslutninger, grunnsteinene i en fremtidig verdensføderasjon.
4. Internasjonal miljødomstol
Miljøforbrytelser er like ille som brudd på menneskerettigheter, men i dag trenger ikke selskaper å stå til ansvar for klimaødeleggelser. De kan “shoppe” i dårlige miljøstandarder til enkelte nasjonalstater. Kloden vår lider under en stadig vekst av klimagassutslipp og miljøødeleggelser. Det minste vi kan gjøre er å etablere overnasjonal handlekraft til å straffe miljøsynderne.
5. Internasjonal menneskerettsdomstol
Alle mennesker har grunnleggende og ukrenkelige rettigheter. Disse kan kun sikres gjennom en internasjonal menneskerettighetsdomstol som har universell jurisdiksjon. Mangel på demokrati og menneskerettigheter er en av de viktigste hindringene vi må bekjempe for å etablere en verdensføderasjon.
6. Fri innvandring
Bevegelsesfrihet er like grunnleggende som andre menneskerettigheter. I dag kan hvite, rike mennesker reise hvor de vil, mens mennesker fra den fattige delen av verden blir møtt med stengsler, mistenkeliggjøring og murer. Norge kan begynne allerede i dag med å kutte i listen over visumpliktige land. Liberalere har tro på at systemer er til for mennesker, ikke omvendt. Hvis dagens velferdssystem ikke er bærekraftig i en grenseløs verden, er det systemet som skal tilpasses menneskene.
7. Globalt konkurransetilsyn
Monopoler er like skadelig enten det skjer nasjonalt, regionalt eller globalt, derfor trengs et globalt konkurransetilsyn for å sikre en sunn markedsøkonomi. Det realistiske forum for et slikt tilsyn er WTO. Det er WTO som skaper et felles internasjonalt avtaleverk. Da er det også en naturlig arena for et globalt tilsyn som skal se at regelverket fungerer. Handel skaper gjensidig gevinst og er nøkkelen for å bekjempe fattigdom.
8. Globale skatter og avgifter
Ethvert fungerende politisk nivå, må ha mulighet til selvstendige skatteinntekter. Våre globale institusjoner må sikres inntekter som kan gi dem gjennomslagskraften og selvstendigheten de trenger. Derfor trengs det globale skatter og avgifter. En global miljøavgift er et viktig skritt i riktig retning.
9. Fra staters suverenitet til menneskerettigheter
Statlig suverenitet må ikke kunne misbrukes som beskyttelse mot innblanding utenfra når det blir begått brudd mot menneskerettighetene. Derfor må den folkerettslige praksisen endres fra fokus på staters suverenitet til fokus på menneskerettighetene.
De ovennevnte punktene virker kanskje truende på en venstreside som hater EU og WTO og en høyreside som hater utlendinger, men de er alle nødvendige for å gjøre politikken like global som vanene våre.
Som John Lennon sa: You may say I'm a dreamer, but I'm not the only one. I hope some day you join us and the world will live as one.