MARKEDSLIBERALISMEN
I Morgenbladet for 8. desember skriver Jon Langdal at mitt budskap, år etter år, "kan setjast opp som eit par enkle matematiske likningar: marknad = fridom, stat = tvang". Han er åpenbart mektig lei av alt jeg skriver og mener det er "hysterisk" å kritisere den nye kulturloven for å gi staten et "overordnet ansvar" for kulturlivet.
Men Langdal viser med dette at han, for øvrig i likhet med mange rødgrønne politikere, bare har to forestillinger om samfunnet i sitt hode: Enten er det stat eller så er det marked. Men så enkelt er det selvsagt ikke.
I et liberalt demokrati finnes det heldigvis også et liv bortenfor både markedet og staten, nemlig det sivile samfunn. Prinsipielt sett er dette kulturlivets og akademias ståsted, det vil si at de ikke er underlagt noen verken stats- eller kapitalkrefter men står ved siden av som likeverdige.
Dette er selvsagt ikke til hinder for at både markedet og staten også er engasjert i disse sektorene og i sivilsamfunnet. Staten eier for eksempel de fleste av våre høyere utdanningsinstitusjoner, og kulturlivet er sterkt til stede både i staten og markedet. Men det prinsipielle bør stå uberørt: Det er staten som skal støtte kulturen ikke omvendt.
Langdal syns åpenbart at slike prinsipielle betraktninger er unødige og grenser til hysteri. Min mening er helt motsatt: Litt mer prinsipielt “hysteri” kan være av det gode for debatten og en fin vaksine for å trygge demokratiet.
Kristin Clemet, leder i Civita