Annonse
04:00 - 22. desember 2006

Kunnskapsløft uten kunnskaper

Annonse

KUNNSKAPSLØFTET

Clemet-departementet omdøpte “basiskompetanse” til “grunnleggende ferdigheter” uten å forandre på forslagene til læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring. Det ble etterpå en del uro over at verdenskrigene var forsvunnet fra historieplanen, unntatt som mulig eksempel på konflikter i nyere tid. Og innenfor norskplanen savnet man Ibsen.

I Undervisningsdirektoratet nye plan (3. klasse, studieforberedende linje) er verdenskrigene inne igjen. Men hensikten er fremdeles formaldanning fremfor kunnskaper. Eleven skal lære å uttrykke seg, tolke og utvide sitt ordtilfang, “ta internett i bruk og vise at han/hun har grepet at ulike forfattere kan ha ulikt syn”. Og det skal redegjøres for årsaker og virkninger. Men verdenskrigene selv er underordnet som kunnskapsobjekt. Hovedpoenget er ikke når og hvor disse krigene fant sted, og med hvilke deltagere. Hovedpoenget er heller ikke viktige enkeltheter i krigsforløpet, som krigene i Afrika, på Balkan eller i Russland – eller jødeutryddelsene. Heller ikke Norges medvirkning er tema, altså verken brenningen av Finnmark, handelsflåtens betydning for krigsutfallet, eller betydning av norsk territorium for angrepene på allierte konvoier, og som oppmarsjområde for felttoget mot Murmansk. Læreplanen utelukker ikke slike emner, men eleven skal primært formulere synspunkter på noe annet.

Historieplanens femten punkter favner vidt i tid og rom; lærerne skal utfolde sine særinteresser, blant annet om: “økonomiske, politiske, sosiale eller kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945” og “noen konflikter etter 1945 og ulike syn på disse”. Her kommer det sikkert frem noe av aktuell interesse, uten at vi vet om hva og hvor viktig dette er. Mer konkret stoff er det kanskje under punktet om de klassiske sivilisasjoner og deres betydning for ettertiden. Her kan man knapt unngå omtale av noen enkeltheter.

I en kronikk i Aftenposten spurte Finn Stenstad hvor Ibsen er blitt av. Djupedal svarte at etter læreplanen skal det gjøres rede for viktige utviklingslinjer; ut fra noen sentrale forfattere i norsk og europeisk litteratur skal eleven drøfte fellestrekk og mangfoldighet i moderniteten. Her kan de vanskelig unngå Ibsen. Det kan vel være et skjønnsspørsmål om Ibsen er mer belysende for dette emnet enn for eksempel Jens Bjørneboe, Johan Borgen eller Dag Solstad. Men nå, ved slutten av Ibsen-året burde det være klart for alle at norske elever skal gjøres kjent med at Norge gjennom Ibsen har levert viktige bidrag til verdenskulturen. Uansett om Ibsen illustrerer modernitetens fellestrekk og mangfoldighet på en treffende måte.

Formaløvinger fremfor substansiell kunnskap preget utspillene fra undervisningsdirektoratet allerede mens Høyre hadde førersetet i departementet. For grunnskolen var det lett å innse at leseferdighet må innskjerpes og gryende analfabetisme slås ned på. Men den videregående skolen skal også løfte kunnskapsgrunnlaget for høyere utdannelse og bidra til forming av et identitetsgrunnlag der kunnskap om denne nasjonens felles erfaringer og bidrag inngår.

Læreplanens mange ord om samarbeidsevne, kunnskapslyst og kreativ nysgjerrighet viser at departementskretser tror mer på fremelsking av gode holdninger enn arbeid som legger kunnskap til kunnskap. Da er det lite beroligende at nasjonale prøver er kommet for å bli. For hva skal disse måle, når skolen ikke lenger har kunnskapen selv som hensikt? Livssyn og politisk korrekthet? Stakkars sensorer.

Tore Lindbekk

Professor emeritus

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt