Annonse
04:00 - 22. desember 2006

Har ikke Bourdieu nådd Trondheim?

Annonse

PRIVATSKOLER

I en rapport fra NTNU Senter for økonomi, referert i Dagsavisen og Adresseavisa, fremstilles det som overraskende at privatskoler gir bedre læringsutbytte enn den offentlige skolen. I utgangspunktet dokumenterer rapporten at privatskolene rekrutterer flere skoleflinke og ressurssterke elever. Men dette er bare halve forklaringen – for etter at man i rapporten har korrigert for elevenes familiebakgrunn, tidligere skoleprestasjoner og flere andre forhold, er konklusjonen: Skolen skal ha halve æren for de gode resultatene.

Men når man på en skole samler elever hvor de fleste har med seg en ballast hjemmefra som gjennom handling, ikke bare ord, tydelig signaliserer at skole og utdannelse er særdeles viktig, så bidrar dette selvsagt til et godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen.

At idrettsskolene og kristne skoler gjør det best av de private, er også helt naturlig. De som søker seg til idrettsgymnas er i utgangspunktet konkurransemennesker; når de kommer i et miljø hvor også skoleprestasjoner er viktige, så virker det selvsagt motiverende. De kristne skolene rekrutterer elever fra miljøer hvor oppfølgingen er tett – og hvor lydighet og plikt er dyder som dyrkes i hjemmemiljøene.

Det er den samme “mekanismen” som gjør at jenter – uansett sosial bakgrunn – får bedre karakterer enn gutter på skolen. Jentene sosialiseres gjennom forventninger og oppfølging til å bli mer pliktoppfyllende enn gutter, det gir en bedre arbeidsmoral – og dermed også bedre resultater. Dersom forskerne i Trondheim ønsket å si noe om årsakene til de bedre resultatene ved privatskolene, måtte de også ha undersøkt holdningene og oppdragelsen i de forskjellige familiene. De kunne ikke bare se på harddata som sosial bakgrunn og tidligere skoleprestasjoner, de måtte også se om det skjer en selvseleksjon på grunnlag av kulturelle forhold. Om det må være tillatt å være litt retorisk: Har ikke Bourdieu nådd Trondheim?

Å trekke konklusjoner ved å sammenligne elevgrupper kun på grunnlag av “harddata”, som foreldrenes sosioøkonomiske posisjon, familieforhold og tidligere skoleprestasjoner, blir helt skjevt – man må samtidig se på hvilken kultur som dominerer i elevens hjemmemiljø. I USA var det tidligere jødene som gjorde det best ved amerikanske universiteter, i dag er det studenter med asiatisk bakgrunn. Dette kan ikke forklares med elevenes sosioøkonomiske bakgrunn – snarere tvert imot. Her er det tale om kultur. Elever fra hjem hvor foreldrene er sterkt opptatt av skole og hvor oppfølgingen er tett, gjør det – ikke overraskende – bedre på skolen.

Det som overrasker, er at forskerne trekker konklusjoner, enda de må vite at det er en rekke viktige faktorer som overhodet ikke er undersøkt. Dessuten, når man finner at alle privatskoler gjør det bedre enn de offentlige skolene, så må et minstekrav være at man undersøker om det kan være én felles mekanisme som gjør seg gjeldende. Siden privatskolenes pedagogiske opplegg og livssynsmessige tilknytning varierer, burde man jo forvente at noen privatskoler var på nivå med den offentlige skolen.

Den mest sannsynlige forklaring for samtlige privatskoler er selvseleksjonsmekanismen, at elevene kommer fra skolemotiverende og/eller pliktfremmede hjemmemiljøer. Det er utvalget av elever som er spesielt ved privatskolene – ikke skolenes spesielle kvalitet.

Odd E. Rambøl

Siviløkonom, sosiolog og tidligere lærer i videregående skole

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt