Debatt

De intellektuelle og rasisme

INNVANDRING

"Naive Norge" som ble sendt på TV 2 mandag 4. desember, har skapt en rekke reaksjoner blant intellektuelle og folk på venstresiden. Mannen bak tv-innslaget, fotografen Christofer Owe, er blitt hengt ut i media som både rasistisk og uvitende. Hans opplevelser av å bo på Holmlia er ikke representative, hevdes det. I tillegg er ikke hans påstander tilstrekkelig dokumentert. Alt dette ifølge en haug med journalister og bedrevitende intellektuelle. I dette innlegget vil jeg la en annen stemme komme til orde.

Selv er jeg vokst opp i et flerkulturelt Norge, på godt og på ondt. “Ikke mobb kameraten min” og “Ja til et fargerikt fellesskap” er jakkemerker jeg kjenner fra egen barndom. Disse budskapene har majoriteten av Norges befolkning støttet opp om. Det er bra. Men dette kan ikke hindre oss i å kritisere norsk innvandringspolitikk. For om vi ukritisk stempler alle som stiller spørsmål ved innvandringspolitikken som rasister, står vi i fare for å stigmatisere store deler av befolkningen. Er Norge og innvandrerne selv tjent med det?

Norge har som et av verdens rikeste land plikt til å ta imot personer som trenger tilflukt. Mange innvandrere utfører arbeid Norge ikke kunne klart seg uten. Samtidig har de tilført Norge konstruktive ideer og tankesett. Her kan nevnes kollektiv omsorg for familie og sosial åpenhet. Den vestlige verden, inkludert Norge, sitter så absolutt ikke på fasiten for hva som er det rette liv. Likevel skiller Norge seg fra mange utviklingsland på en rekke områder. Demokrati, likestilling mellom kjønnene og (delvis) sekularisme er noen stikkord. Dette er ikke normen i for eksempel Somalia, Tyrkia, Afghanistan eller Pakistan.

Om vi fortsetter å stemple Hege Storhaug og Owe som rasister, vil mange nordmenn etter hvert føle at de ikke blir lyttet til. Istedenfor blir de puttet i bås med destruktive grupperinger de ikke identifiserer seg med. Jeg tviler på at intellektuelle som Thomas Hylland Eriksen møter drapstrusler i sitt nabolag. Som godt betalt professor kan han velge å ikke bo på steder som Romsås, Holmlia og Stovner. Dette valget er det mange innvandrere og etnisk norske som ikke har. Men det er selvfølgelig lett å forholde seg til et problem som slett ikke angår en selv.

I innlegget “Når Ali blir din nabo” skriver den norsk-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi at det “er ikke bare vond vilje når noen blir skeptiske til innvandrere som leietagere” (Klassekampen, 10. juni 2006). Videre skriver han: “Innvandrere som ikke er integrert nok, kan ha problemer med å holde seg til slike regler. Dette kan skape enorme problemer både for nordmenn og innvandrere og gi utrivelige opplevelser.” Al-Kubaisi har også med et eksempel om et irakisk/russisk vennepar som flytter fra Bergen til Tøyen. De klager på fotballspilling på kveldstid og blir møtt med trusler om vold. Til slutt flytter de fra Tøyen. Ble det noen anklager om rasisme etter dette innlegget? Nei, hvorfor ikke?

Owe uttaler i sin “dokumentar” at han aldri har smakt kebab. Her skiller han seg nok ut fra det store flertall av Oslos innbyggere. Det kan også stilles spørsmål ved hans motiv for å flytte til nettopp Holmlia. Han bør ha skjønt at det var både ghettotilstander og ulike dufter her. Selv sier han dette om hvorfor han flyttet dit: “Holmlia har Oslos vakreste solnedganger, og et fantastisk lys. Det er et spennende lokalsamfunn, bygget ut fra de beste intensjoner om et kvalitetsprodukt fra velferdsstaten” (Morgenbladet, 8. desember 2006). På mange måter reagerer jeg på Owes tv-innslag. På meg virker han både naiv og konservativ. Jeg har likevel forståelse for at han ikke ønsker å bli drapstruet når han klager på husbråk.

Owes “dokumentar” setter søkelyset på viktige samfunnsspørsmål. Istedenfor å lukke debatten, bør vi nå reise en debatt der alle kan komme til orde. Her bør folk flest, innvandrere, intellektuelle, politikere og ulike samfunnsinstitusjoner delta. Hva kan vi gjøre for å unngå etniske konflikter i fremtiden? Hva kan vi gjøre for å integrere innvandrerkvinner sterkere? Er det tjenlig på sikt at menn og kvinner fra blant annet Tyrkia, Pakistan og Marokko henter ektefelle i hjemlandet, det som Storhaug kaller visumekteskap? Brukes det i dag tilstrekkelig ressurser på å integrere folk fra kulturer og livsformer som er totalt ulike Norges (for eksempel Somalia)?

Nordmenn må gå i seg selv. Fremmedhat, utestengelse på arbeidsmarkedet og hverdagsrasisme skal ikke tolereres. Alle innbyggere i Norge skal behandles med respekt, også nye landsmenn. Samtidig må innvandrere være villige til å integrere seg. De må ta det ansvaret det innebærer å bo i et komplisert land som Norge. Jeg velger derfor å avslutte med al-Kubaisis ord: “Dette er ikke vandrende myter, men vandrende virkelighetshistorier. Gradvis øker avstanden mellom oss og nordmenn. Med dette bidrar vi til å segregere oss selv. Da bør vi ikke anklage noen andre enn oss selv heller.”

Lars Mæhlen, Skjetten, antirasist og sosialist

Mer fra Debatt