Debatt

Tid for akademisk boikott av Israel

Det som nå skjer i Palestina med "det internasjonale samfunnets" stilltiende samtykke, legger desto større ansvar på oss som ikke ferdes i diplomatiet, men leter etter muligheter for handling. Palestinakomiteen har oppfordret til akademisk boikott av Israel.

Boikotten retter seg mot staten Israels akademiske institusjoner, og alle som representerer disse institusjonene som artikkelforfattere, gjesteforelesere, i forskningssamarbeid, i internasjonale organisasjoner og så videre, uansett religion eller nasjonalitet.

Det er altså ikke snakk om å vurdere enkeltindividers meninger og handlinger. Israelske akademikere som opptrer som privatpersoner, for et utenlandsk universitet eller for israelske institusjoner som motarbeider okkupasjonen og apartheidstyret skal ikke rammes av boikott.

Både i Norge og andre land har initiativtakere til akademisk boikott fått problemer med arbeidsgivere og med rabiate anklager fra sionister om antisemittisme. Men initiativene har provosert fram en nyttig debatt om begrepet “akademisk frihet”. Hvorfor krever israelske universiteter “akademisk frihet” for egen del, men ikke for palestinerne?

Finnes “akademisk frihet” i dagens Israel så lenge det ikke er mulig å føre en akademisk debatt om hendelsene 1947-49? I 1946 bodde det nesten to millioner mennesker i området, 60 prosent var muslimer, 30 prosent var jøder og 10 prosent var kristne. All dyrkbar jord var allerede tatt i bruk. I denne situasjonen var det nødvendig å gjennomføre det vi i dag kaller etnisk rensing for å kunne opprette en “rent jødisk” stat. I Israel er den akademiske drøftingen av denne historien fortsatt tabu.

En internasjonal akademisk boikott vil være et effektivt ikke-voldelig pressmiddel mot en stadig mer brutal okkupasjonmakt og det akademiske støtteapparatet som med universitetene i spissen er nødvendig for fortsatt okkupasjon.

Ebba Wergeland

Mer fra Debatt