Annonse
04:00 - 02. juni 2006

Sannheten om høyresiden

Annonse

I et innlegg i Morgenbladet 26. mai kommenterer Bjørn Eggen fra Oslo min kronikk “Stopp kvoteringen av høyreintellektuelle!” fra 12. mai. Han tillegger meg noen holdninger til begrepene “sannhet” og “rett” som det ikke er dekning for å lese ut av kronikken. Jeg vil benytte sjansen til å presisere min holdning.

Nina Witoszek skriver følgende i en kronikk i Dagbladet 14.8.2004: “Konfrontert med dagens nytotalitarisme i form av fundamentalistiske og populistiske trusler, trenger vi ikke bare mer mot – men også mer visdom enn noensinne – for å motstå fristelsen til å rope med mengden.” Mot dette hevder jeg at motstand mot mengden ikke er et holdbart ideal, det viktigste i en politisk sak er å forsøke etter beste evne å finne ut hva som er rett og galt etter de (moralske) standarder en setter høyest. Ofte er det vel så modig å rope med mengden mot illegitime vedtak i parlamenter og styrerom, som å “motstå fristelsen”.

I kronikken min fra 12. mai går det frem at jeg mener at Nina Witoszek tok feil i spørsmålet om Irak-krigen, og at “mengden” av demonstranter hadde rett. Bjørn Eggen mener at jeg på den måten gjør meg skyldig i å tro på eviggyldige sannheter, ved å ville vedta hva som er rett og galt. Men det stemmer ikke. Det jeg gjør, er å hevde at det var galt å gå til krig mot Irak, og jeg anfører et par argumenter for dette synet. Bjørn Eggen står fritt til å argumentere for et annet syn. Det Eggen kan anklage meg for, er å ha en sterk modalitet – altså at jeg virker skråsikker. Jeg går ganske langt i å fremstille det som en selvfølge at Irak-krigen var et feilgrep.

Å ha sterk modalitet trenger ikke være kontroversielt. For eksempel kan man skrive: Vi kan i dag fastslå at Maos kulturrevolusjon førte med seg flere sorger enn gleder. Det er en setning som i mine øyne er helt uproblematisk. Rent prinsipielt kan vi aldri vite hvordan verden ville sett ut om Maos kulturrevolusjon ikke ble gjennomført, allikevel skriver vi at den var en ulykke fordi det er så overveiende sannsynlig at verden ville vært bedre uten. Jeg tror det er et tidsspørsmål før Irak-krigen kan føyes til på en slik liste over historiske tabber.

Eggen mener også at VG “gjør sitt beste for å sverte [Carl I.] Hagen og hans parti”, og tar det som et tegn på at offentligheten er venstredominert. Ut fra det som har stått i VG i siste halvdel av mai, finner jeg ikke noen dekning for å si at VG skriver mer kritisk om Frp enn om for eksempel Arbeiderpartiet og SV. For en mer utførlig analyse av VG anbefaler jeg Eggen å lese Yngve Benestad Hågvars Hele folkets diskurs.

Bjørn Eggen fordømmer i sterke ordelag kronikken jeg har skrevet, men imøtegår i liten grad hovedpåstandene derfra. I stedet lar han sitt forsøk på transcendentalfilosofisk utlegning munne ut i en advarsel mot den totalitære kommunismen. “Du er faktisk inne på farlige veier, Øvald,” skriver han til og med. Slik hører han til i en tradisjon som lar all kritikk fra venstre besvares med høyresidas trumfkort – kommunismens redsler. Han leder oss bort fra og lar være å ta stilling til hovedpoengene i min kronikk: at høyresidas intellektuelle tar på seg en rolle som opposisjonelle i saker der de faktisk har makthaverne på sin side.

Even Øvald

Masterstudent i sosiologi

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt