Håkon Gundersens reportasje om prostitusjon i Morgenbladet 23. juni tydeliggjorde posisjonene det snakkes ut fra i denne debatten, om hvorvidt prostituerte er ofre eller "flotte og sterke". Som overgrepsoffer kan jeg kjenne igjen definisjonskampen om hvorvidt en er offer eller "flott og sterk".
Denne kategoriseringen bidrar til at mange opplever det som ydmykende å "være" offer, for en vil jo gjerne tro at en selv også kan være både litt flott og sterk, i det minste av og til. En konsekvens av stigmatiseringen av offeret, samt at mange (overgreps-)ofre de facto havner i en klientrolle, er at det legges sterke føringer i å ta avstand fra offerbetegnelsen. Brukere/klienter ved noen sentre som yter hjelp får lære at de ikke "er" ofre. Jeg har til og med hørt noen som har klatret fra "offer" til lederposisjon si at incesterfaringer gjør en sterk!
Ved andre hjelpetiltak greier en ikke å forholde seg til at ofre også kan være "flotte og sterke". For å legitimere virksomheten kan det settes i gang kurs eller terapi for at klientene skal bli flotte og sterke. Jeg var selv bruker ved et slikt senter som hadde som slagord "Ta tilbake makten og verdigheten!" Dette protesterte jeg kraftig på, fordi jeg ikke følte meg uverdig som overgrepsoffer. For det første fordi det ikke var jeg som hadde handlet uverdig, og for det andre fordi vi ifølge menneskerettighetene alle har den samme, iboende verdighet. Hva angikk å "ta tilbake makten", hadde jeg for lengst etterlyst empowerment og brukermedvirkning ved dette stedet. Så jeg gjentok at siden brukermedvirkning er et relasjonelt begrep, kunne brukerne bare ta tilbake makten om de ansatte ga slipp på noe av sin.
På bakgrunn av erfaringer jeg har fra miljøer som jobber med “problematiske” mennesker, setter jeg spørsmålstegn ved hvor representativt det perspektivet som Håkon Gundersen kaller klientperspektivet, egentlig er blant prostituerte. Jeg opplevde ikke at klientperspektivet var noe genuint nedenfraperspektiv, men snarere en refleks av det som kunne rommes i en klientrolle, eller det de som talte på vegne av klientene mente var klientenes behov.
Klientlojaliteten “oppover” kan dessuten bli veldig sterk. Som marginalisert lærer en å vise takknemlighet når noen bryr seg.
Sigrun Tømmerås
Oslo