Debatt

Milosevics ansvar

Spørsmålet om Slobodan Milosevics ansvar vil aldri bli besvart fra kompetent og uavhengig hold etter at han døde i mars. Erik Døving skriver i Morgenbladet 2. juni at Milosevic var både skurk og utløste rekken av kriger i Jugoslavia, før han fortsetter: "Det er likevel ikkje opplagt at han var direkte ansvarleg for massakrar og andre ugjerningar i Bosnia."

Kanskje er det ikke opplagt for alle. Men mye er tilgjengelig og viser hvor utrolig intimt og tett Milosevic deltok i den faktiske planleggingen og styringen av krigene.

Det gjelder de tidlige drøftingene og fastleggelsen av hvor grensene for den nye storserbiske staten skulle trekkes, som begynte i 1989-1990, og som blant annet er redegjort for i Borisav Jovics bekreftede erklæring for retten i Haag. Borisav Jovic var Milosevics nærmeste medarbeider inntil han utga dagboken “SFRYs siste dager” for årene 1989-1992 i Beograd 1995, midt under Dayton-forhandlingene. Da fikk han prompte sparken fra alle stillinger.

Telefonsamtalene mellom Milosevic og Radovan Karadzic noen ganger mer enn daglige, fra mai 1991 til februar 1992, altså året før krigen i Bosnia begynte, viser en Milosevic som er uhyre opptatt av detaljer. De viser også tydelig hvem som er sjefen, og de avslører Milosevics evne til brutalitet, om nødvendig.

Det er liten grunn til å tro at hans innblanding ble mindre senere. Han hadde hyppige, separate møter med Ratko Mladic og Radovan Karadzic i Beograd under krigen. Milosevic sin rolle i Srebrenica-massakren er uavklart. Bevis som direkte og uomtvistelig knytter Milosevic til massakren, er ikke kjent, men kan i og for seg befinne seg i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavias (ICTYs) arkiver. Noen av hans nære medarbeidere sier han var rasende da opplysningene om massakrene kom – fordi massakren ville svekke Serbias posisjon ved de kommende fredsforhandlingene.

ICTY har ikke villet kvalifisere noen annen hendelse enn Srebrenica-massakren som folkemord. Om Milosevic skulle blitt funnet skyldig i folkemord, måtte det derfor være på grunn av hans tilknytning til nettopp denne massakren.

Det var styrker fra Serbias innenriksdepartement i Srebrenica. Dokumenter er framlagt i rettssaken mot ham. Som Serbias president var han ansvarlig for dette. Han var også den sterke mann i Det øverste forsvarsråd. Soldatene som likviderer bosniske unge menn på et videoopptak som rystet verden i fjor, var rekruttert av det serbiske innenriksdepartementet. Eksperter mener det er helt usannsynlig at ikke den jugoslaviske forsvarsledelsen var informert, og like usannsynlig at den ikke skal ha informert Milosevic.

Hvis han var rystet, var Milosevic uansett ikke mer rystet enn at han på et møte i Beograd 15. juli, mens Srebrenica-massakrene pågikk for fullt, hadde general Ratko Mladic sittende på et siderom, klar til å forhandle med Thorvald Stoltenberg og Carl Bildt. Men Mladic hadde dårlig tid. Han måtte tilbake til styrkene sine, sa han.

I slutten av august 1995, da hele verden var blitt fullt klar over Srebrenica-massakren og dens omfang, deltok Mladic på tre meget sentrale møter i Serbia 23., 25. og 29. august der militære og politiske ledere drøftet serbiske forhandlingsmål og -taktikk. Møtene ble ledet av Milosevic.

“Ble Srebrenica tatt opp på møtet?” spurte aktor Geoffrey Nice Jugoslavias ekspresident Zoran Lilic om møtet 25. august 1995 i Dobanovic. “Nei, dette møtet hadde å gjøre med fredssamtalene i Dayton,” svarte Lilic. “Ga Mladic noen forklaring (om Srebrenica)? Ble han utfordret av noen?” “Nei,” svarte Lilic.

Adolf Hitler sto ikke personlig og slapp Zyklon B-pulver ned i gasskamrene. Han drepte ikke en eneste jøde personlig. Skal vi av den grunn tvile på at han var “direkte ansvarlig” for Holocaust? Milosevic har også forsøkt å skjule sine spor. Mengden opplysninger om hans direkte ledelse av Jugoslavias oppløsning og kriger er likevel betydelig.

Kjell Arild Nilsen

Journalist i NTB

Mer fra Debatt