Annonse
04:00 - 30. juni 2006

Hvorfor "hin" knuser "haun" – og "den"

Annonse

Jeg registrerer med bitterhet at Terje Simonsen har et poeng i sin kritikk av meg i Morgenbladet 16. juni. Jeg vil her vise hvorfor hans argument likevel har forsvinnende liten relevans. Simonsen sier at “hin” er et dårlig forslag til kjønnsnøytralt personlig pronomen særlig når det gjelder Gud – fordi noen kaller Djevelen for “hinmannen” og fordi andre kaller tusser og troll for “hintfolket”. Her er to grunner til at det er et lite relevant argument:

For det første er det forsvinnende få som snakker om tusser og troll, eller kaller Djevelen for “hinmannen”. Det kan ikke være mer enn noen få gamle, som uansett aldri vil referere til Gud som verken hin eller haun. (Og så en idéhistoriker, da…)

For det andre mener jeg altså at “hin” kan referere både til Gud og Djevelen, samt mennesker av ukjent kjønn, mulige romvesener m.fl. Dette impliserer ikke blanding av Gud og Satan noe mer enn “han” om Gud i dag impliserer blanding av Gud og mennesker.

Diskusjonen må avgjøres med en totalvurdering av argumenter for og mot, og her har jeg allerede levert en del argumenter for “hin” og mot “haun”. Her kommer noen til:

“Hin” er allerede etablert som kjønnsnøytralt pronomen i en pensumbok fra Universitetsforlaget om sexologi (Sexologi i praksis). Han, hun, den, det og hin er korte og enkle ord, mens haun er mer fonetisk komplisert å uttale.

“Haun” skal likevel ha at det er bedre enn Harald Ryengs forslag (Morgenbladet 23. juni) om å bruke “den”. “Den” er så innarbeidet upersonlig at det passer svært dårlig for kristen teologi som nettopp trenger å markere at Gud forstås personlig, og ikke som en nyreligiøs upersonlig kraft. I tillegg er “den” veldig åpen og upresis i sin referanse: “Takk Gud. Den er god.”

Jeg konkluderer fortsatt med at “hin” er “haun” og “den” overlegen.

Atle Søvik

Stipendiat i systematisk teologi

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.