Det er med stor interesse vi studenter følger debatten i kjølvannet av NOKUTs revidering av sykepleieutdanningene, der de fleste sykepleieutdanningene ikke ble godkjent på grunnlag av manglende førstekompetanse. Vi registrerer undrende at seniorforsker Finn Daniel Raaen ved Senter for profesjonsstudier (SPS) på Høgskolen i Oslo uttalte at en av sykepleierutdanningene like godt kunne blitt godkjent, og heller fått pålegg om å øke førstekompetansen.
Han argumenterer med at “ det er jo helt tydelig at utdanningen fungerte i dette tilfellet”. Vi kan ikke la dette tvilsomme utsagnet stå uimotsagt, og håper for Raaens del at dette er et arbeidsuhell. I motsetning til i praktisk sykepleieutøvelse, får det heldigvis mindre konsekvenser å ta feil i den offentlige debatt. Selv om et lærested får mye ros av fornøyde studenter og vitenskapelig ansatte, kan man ikke sette lovverket til side for rosemalingen. NOKUTs akkreditering følger deres forskrift, og selv om resten av punktene på listen ble godkjent, og alle er tilsynelatende fornøyde, sviktet sykepleierutdanningene på ett punkt. At punktet om 20 prosent førstekompetanse i tillegg er svært vesentlig, spiller for øvrig ingen rolle: Som studenter lærer vi at F er stryk, verken mer eller mindre.
Vi i Studentenes Landsforbund kjemper hardt overfor myndighetene for at alle utdanninger skal følge samme krav og være av samme høye kvalitet. Det vil være flaut for Norge som kunnskapsnasjon om man skal legge seg på det nivået Raaen tydelig forsvarer. Hvis vi lar fagkvaliteten få lov til å seile akterut så lenge man har "fornøyde arbeidsgivere" og "engasjerte lærere", har vi tydeligvis gitt opp høyere utdannelse. Det kan være interessant å stille spørsmålet om en seniorforsker hadde sagt det samme om andre utdanninger, for eksempel medisinstudiet? "Vi ser ut til å utdanne fornøyde leger, så kompetansen til dem som underviser (og dermed hensynet til pasientene) er ikke så viktig."
Hvor rettferdig vil det være for de institusjonene som prioriterer ressurser til FoU og kompetanseutvikling å se at andre institusjoner bryter forskriften, men at dette ikke får konsekvenser? Og hvordan kan vi som studenter da vite at vi får den kvaliteten vi har krav på? Høyere utdannelse må holde den standard som er satt, og det må stilles strenge krav. I likhet med andre studier skal selvsagt ikke sykepleie være en videregående-pluss-utdannelse, men en høyere utdannelse som følger de standarder som er satt i forskrift. Hvis man begynner å slakke på kravene, er vi redd de faglige kriteriene i høyere utdannelse blir redusert til kryss på et bingobrett. Og vi er ikke villig til å gamble om noe så viktig som ens egen utdannelse.
Øyvind Reidar Bakke
Leder Studentenes Landsforbund
Katrine Elida Aaland
Påtroppende leder i Studentenes Landsforbund