Debatt

Vi gjør Norge dummere

Jeg ligger cirka to uker etter resten av verden og leser Morgenbladets utgave nr. 10 fra 10. mars i år. På baksiden peiser Hernes på med fire årsaker til hvorfor norske aviser har svart på nedgangen i opplagstall med å brette ut det “pikante” og “private”.

Avisene trykker det de tror folk vil ha, skriver Hernes. Det er ingen stor nyhet. Hva som overrasker mer, er at Hernes i sitt punkt nr. 3, som han kaller “likestilling”, legger skylda på jentene som “har inntatt redaksjonene”. Det er tydeligvis denne fordømte likestillinga, som fører til at “jenter” slipper inn i redaksjonene, som er skyld i at “det offentlige rom langt på vei er blitt et soverom”.

Fordi redaksjonene er fulle av jenter, forandres også fokuset, skriver Hernes: “Derfor skrives det mer om samliv, unger, kjønn og roller – fokuset blir mer privat.” Hva er det som opprører meg ved denne påstanden? Kanskje er det argumentasjonen, eller er det mangelen på en: “Og jentene kan nå med bravur skrive om ethvert tema som menn, om de skrev det samme, ville blitt jaget som gamle griser.”

Jeg vet ikke om den noe forvirrende syntaksen er benyttet for å gjøre dette argumentet om mulig enda mer forvirrende, men slik jeg etter hvert velger å forstå det, synes Hernes å mene at i Norge kan jenter i dag skrive om akkurat det de vil (og faktisk med bravur også!), men det kan ikke menn. Og det er urettferdig. For Hernes er ikke interessert i disse jentenes privatliv. Han er mer interessert i Paris Hilton (“som for øvrig ikke sier noe, bare popper opp”).

Hernes avslutter sin argumentasjon under punkt nr. 3 slik: “Jeg vet mer om kvinnelige norske journalister som med bram og brunst gir hele seg i bilaget enn om Lady Chatterley.” Jeg regner med at Hernes vet en hel del om Lady Chatterley, siden han bruker denne sammenligningen på en slik fyrig måte. Men å lese om kvinnelige følelser, begjær og drømmer er kanskje greit så lenge de er skildret av en mann?

Jeg undrer. Hvilket tema har Hernes lyst til å skrive om, men som han føler han ikke kan skrive om, fordi han da vil bli regnet som “en gammel gris”? Kan det være temaer som “samliv, unger, kjønn og roller” Hernes mener? Uansett. Likestillingen er roten til mye ondt, og nå er den også årsaken til at kvaliteten på norske aviser stuper. Det private, det er det jentene liker å skrive om. Det er de som, på tross av at de er talentfulle, skriver så mye likegyldig. Det er på grunn av jentene i redaksjonene at avisene kappkjører mot bunnen. Fnisejentene som skravler i skolegården har inntatt norsk presse. Klart det blir fjåsete da.

For selv om punktet “likestilling” bare er ett av fire punkt, blir det her pekt ut syndegeiter. Hernes liker å klikke på Paris Hilton, men det er en “målefeil” og ikke Hernes’ klikk som er årsaken til at dette registreres og blir tolket av redaksjonene dit hen at Hernes vil ha mer Paris Hilton. For Hernes vil jo egentlig ikke ha Paris Hilton, han vil ha “journalister som har noe å si”. Hernes vil ha “mening og tolkning” – han vil ikke ha jenter som “gir hele seg” (så lenge det ikke er snakk om naken hud).

Vi blir dummere, er Hernes’ konklusjon i kronikken. Det er denne kvinnestøyen i avisene og bilagene som er skyld i det hele. Blandet med kjendissladder og “spiseforstyrrelser” (andre favoritter hos jentene, selvfølgelig) skurrer og skurrer alt sammen bare et museklikk fra mening. Likestilling gjør oss dummere. Aldri, noensinne hadde jeg trodd at Gudmund Hernes skulle holde meg fokusert og opplagt til klokken ble tre på natten. Men dette er virkelig det dummeste jeg har lest på lenge.

Anne Katrine Westbye

Student, UiO

Mer fra Debatt