Debatt

Er du godkjent feminist?

I sin spalte i Morgenbladet prøver Toril Moi 27. januar å forklare hvorfor studentene hennes i USA ikke vil kalle seg feminister, og mener det skyldes at de konservative har klart å gi ordet "feminist" negative assosiasjoner. Men jeg er ikke sikker på at Moi har loddet dybden i studentenes motvilje mot denne merkelappen. Det kan tenkes at de er skeptiske til å identifisere seg med en "isme" overhodet. Det er i så fall en skepsis jeg deler. For er det egentlig meningsfylt og fornuftig å sette folk i bås på denne måten? Hva vinner vi egentlig på det? Og kan det hende at det er noen ulemper med det?

Det er i hvert fall grunn til å stille noen spørsmål. Er feminisme rett og slett en holdning, et standpunkt (eller flere), en filosofi, noe man kan velge å bekjenne seg til eller ikke? Eller er det en hedersbetegnelse, et uttrykk for moralsk og intellektuell overlegenhet, noe man må gjøre seg fortjent til?

Hvis jeg velger å si at jeg ikke er feminist, er det et respektabelt standpunkt, eller gjør det meg til en tvilsom person, en man kan mistenkeliggjøre uten ytterligere begrunnelse? Kan jeg selv bestemme om jeg er feminist eller ikke, eller må jeg gjennom en godkjenningsordning? For å ta et hypotetisk eksempel: Hvis jeg mener at jeg er feminist, og Moi mener det motsatte, hva er det da som gjelder? Får vi en krangel av den typen NKP og AKP pleide å ha hvor de anklaget hverandre gjensidig for å være falske kommunister? Med andre ord, vil Moi da kalle meg “feminist” i anførselstegn og omvendt? Eller har Moi så høy feministisk trynefaktor at jeg er sjanseløs uansett?

Hvis Mois minstekrav til feministiske synspunkter skal gjelde – eller hvilke som helst andre minstekrav, for den saks skyld – går det da an å diskutere disse synspunktene, eller blir de automatisk opphøyd til dogmer i kraft av sin definisjonsmakt? Kan feminister tillate seg å tvile på dem hvis det fører til at de sår tvil om sin egen status som feminister? Moi skriver: “Om en mener at dagens samfunn ikke trenger endring for å skape frihet, likhet og rettferdighet for kvinner, er en i hvert fall ikke feminist.” Med andre ord, man er bare feminist hvis man mener at feministenes mål ikke er nådd.

Men hva skjer da hvis man skulle nå målene? Må man slutte å være feminist? Skjer dette plutselig (for eksempel 23. mars 2031 klokka 11:58) eller gradvis? Hvis det skjer gradvis, må man da foreta en gradvis nedtrapping av feminismen (“i dag er jeg 70 prosent feminist”)? Hvis feminist er en hedersbetegnelse, blir det ikke da lett en konkurranse om å svartmale situasjonen mest mulig, så man kan forbli feminist i det lengste? I all hovedsak har disse spørsmålene ikke spesifikt med feminisme å gjøre. De kan være relevante også overfor andre ideologier. Mistanken er naturligvis at feminismen, i likhet med andre ideologier, vil ha en tendens til å fungere som intellektuell tvangstrøye, og at dette ikke kan bortforklares som resultat av misforståelser eller fiendtlig propaganda.

Dagfinn Reiersøl

Systemutvikler og fagbokforfatter

Mer fra Debatt