Det er fortjenstfullt av Morgenbladet å markere 250-års jubileet til Joannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart med et lengre essay 23. desember 2005. Forfatterens behandling av sider ved komponistens liv og verk er interessant lesning. Oppslaget er imidlertid skjemt av noen faktafeil:
Det siterte brevet til faren i essayet er selvfølgelig ikke skrevet i 1792. Mozart døde som kjent i 1791 og faren i 1787! Det er datert 28. desember 1782 og er svar på farens formaning om at han må bestrebe seg på å skrive for alle typer publikum når han skulle prøve å skaffe seg et levebrød som fri kunstner i Wien: "Jeg anbefaler at du i dine verk ikke bare skriver for de musikalske, men også for de umusikalske Ringeakt derfor ikke den såkalte populære stilen, " Mozarts geni ligger ikke minst i at han mestret denne balansegangen til fulle.
Årstallet for brevet til Konstanze skal selvfølgelig være 1789. Mer problematisk er det at Morgenbladet siterer det såkalte brevet til en ukjent om døden fra september 1791. Det er spekulert på om adressaten var Mozarts librettist Lorenzo da Ponte. Dette brevet anser Mozart-forskerne i dag for å være en forfalskning. Men det passer fint inn i mytene om Mozart, særlig omstendighetene omkring hans død og bestillingen av det mystiske Requiem. Dette var yndet stoff for romantikernes spekulasjoner. Den siterte forfatteren Wolfgang Hildesheimer aksepterer dette brevets ekthet i sin bok om Mozart (1977), samtidig som han anklager andre for å blande overbevisning med fakta. Han er dermed med på å forsterke mytene rundt Mozarts død, også som en viktig inspirasjonskilde til Peter Shaffers (1979) og Milos Formans Amadeus (1984). Filmen skapte riktignok en voldsom fornyet interesse for Mozarts musikk, men gjorde det enda vanskeligere å skille fiksjon fra virkelighet. Det paradoksale er at dette skjedde parallelt med at forskningen var i gang med en vitenskapelig revisjon av vårt bilde av Mozart.
Det er nå på tide at vi kvitter oss med alt dette slagg av myter, som ble videreført av mange skribenter i det 20. århundret. Måtte dette Mozart-jubileet bli starten på et forsøk på å tegne et mer sannferdig bilde av mennesket Mozart enn Salieris oppfatning i filmen: “a giggling, dirtyminded creature”.
Mozart er et fenomen og et mysterium. Dette mirakuløse livsverket fortjener fortsatt stor oppmerksomhet. Hans geni og universalitet som komponist er i dag udiskutabel. Vi er mange som fortsatt deler Søren Kierkegaards oppfatning om at Mozart er til å forelske seg i: "Jeg er som en ung Pige forelsket i Mozart, og jeg maa have ham til at staae øverst, hvad det end koster." (Enten-Eller I, 1843).
Gunnar Sæther
Lektor ved Hartvig Nissens videregående skole