Debatt

Byråkratenes tall

Jeg viser til Sten Inge Jørgensens “Bondebløffen” i Morgenbladet 9. desember 2005. (Har en sønn som sender meg aktuelle artikler som jeg leser i “fjøshvilen”, etter morgenstellet hvis det ikke skjer noe spe-sielt annet, sånn omtrent hver søndag,)

Gratulerer, Morgenbladet, dere leser statistikk akkurat sånn som våre kjære byråkrater vil at de skal leses:

Før 2002 var “Bondens inntekt” ensbetydende med hva bonden eller bondeekteparet tjente på gården. Men så fant statistikerne ut at det var “familiens inntekt” som skulle gjelde. Ektefellens lønnsinntekt fra annet arbeid ble lagt til bondens inntekt, samtidig som vi ble registrert som “enkeltmannsforetak”. Slik kunne Per Harald Grue presse overføringene ned, for samlet inntekt ble i snitt hevet med 200 000.

Hvilke andre lønnsgrupper må oppgi hva ektefellen tjener i sine lønnsforhandlinger?

Jeg har drevet et lite melkebruk fem mil sør for Alvdal siden 1987. Det er for lite for å leve på, det har det alltid vært, ti kuer og liten kvote. Vi har kjøpt til skog og seter. Mannen min har alltid hatt annet arbeid. Inntekta fra bruket har stått på stedet hvil, 167 000 kr. Det var noenlunde anstendig i 1987, nå er det lite å klare seg på. Samtidig har prisen på leid hjelp steget med 40 prosent.

Avløsertilskuddet har stått på stedet hvil, i 1987 kunne fire bønder slå seg sammen og lønne ett menneske på helårsbasis. Hvor mange måneder får en hjelp for 22 000 kr?

Først utgjorde salg av kjøtt og melk to tredeler av inntekta. Prisene på melk er de samme ennå, cirka 2,90 per liter, kjøttprisen er gått ned til cirka 25 per kilo. Nå utgjør subsidiene to tredjedeler av totalen. Det viser at det er forbrukeren som subsidieres for at de skal få billig mat.

Vi bruker utenlandsk arbeidskraft, og har hatt store diskusjoner med dem om å få oppgi inntekten deres. De er lite glade for å betale skatt til Norge. Hittil har det vært et forferdelig byråkrati med arbeidstillatelse og skattevesen. Med Polens medlemskap i EU skulle det bli lettere. Jeg har ikke prøvd, vi hadde norske hjelpere siste året.

En underklasse av fattige utenlandske arbeidere? Hm, når de har fått utbetalt lønna, ser vi bare baklysene på bilene, de drar hjem til Øst-Europa og kjøper seg hus og lever som grever der. Utlendingene som har jobbet her, har bodd i huset vårt og vært som familiemedlemmer. Vi har lært mye av dem, og ungene har hatt veldig godt av å treffe folk fra andre land.

Jeg er ikke blind for at det finnes bønder som utnytter dem, særlig bær- og grønnsaksprodusenter med stort sesongarbeidsbehov. Men det er ikke det bildet som dominerer “oppi fjell- og dalstroka innenfor”.

Hvorfor jeg fortsatt driver? Jeg satser på næring med “Åpen Seter”. Jeg så allerede i 1988 at byfolka fra Genève og andre storbyer i Europa dro opp i fjellene og kjøpte ren mat rett fra bøndene. Selv om vi sier “Nei til EU”, så dilter vi etter utviklingen der. Men, Norge mangler næringspolitikk, og vi har slitt i årevis med Mattilsyn og andre tilsyn. Nå har jeg investert en million kroner til, og begynner å se den andre enden av tunellen. Jeg tror det er litt lysere der.

Samtidig er det hensyn til tre sønner som har vokst opp med “hjemmearbeidende” mor, og noen gamle svigerforeldre som gjør at jeg har jobbet gratis i 25 år. For oss frigjorte norske kvinner er det helt utenkelig at familien kan ha noen verdi (!), så det momentet er det sjelden jeg snakker om til “etniske nordmenn”. Våre nye landsmenn forstår det argumentet mye bedre.

Stå på, Morgenbladet, dere har mange bra artikler. Det er ikke deres feil at dere leser tallene slik byråkratene vil at dere skal lese dem. Jeg savner ellers en artikkel om hvorfor Norges rikeste menn har tjent formuen på mat.

Bjørg Trønnes

Bonde

Mer fra Debatt