Annonse
04:00 - 27. mai 2005

Tid for forsoning i Senatet?

Annonse

Polarisering og strid har preget det amerikanske Senatet de senere år, kanskje spesielt etter at republikanerne gjenerobret flertallet etter mellomvalgene i 2002. I økende grad har de 100 medlemmene stemt i takt med gruppeledernes ønsker. Etter valgene i fjor høst økte republikanerne sitt flertall og har nå 55 representanter, mens det er 45 demokrater og en uavhengig.

Demokratene er i en krevende mindretallsposisjon, men har likevel i noen grad vært i stand til å hindre president George W. Bush i å få gjennom viljen sin. De har klamret seg til såkalte filibustere og dermed hindret at noen av Bushs utnevnelser av føderale ankedomstolsdommere er blitt stemt over i et samlet senat. (Filibuster er en utsettelsestaktikk under debatt ved at en holder overdrevent lange innlegg for å forhindre en avgjørelse). Republikanerne trenger 60 stemmer for å avblåse en filibuster, noe de ikke har klart å samle. Stemningen i Senatet har lenge vært svært anstrengt grunnet kontroversen omkring filibustere, og den republikanske majoritetslederen Bill Frist har ergret seg over demokratenes “obstruksjonisme” og har truet med å forsøke å avskaffe hele ordningen. Nylig ble det holdt et møte mellom sju republikanske og sju demokratiske senatorer, og disse ble enige om et kompromiss. Tre av de konservative dommerne Bush ønsker, vil bli stemt over og dermed trolig godkjent av Senatet. To andre vil fortsatt være utsatt for filibuster. De 14 senatorene uttrykte lettelse over å ha kommet fram til en kompromissløsning som Washington Posts Dan Balz kaller overraskende.

Det er likevel tvilsomt om en vilje til samarbeid om ankedommere vil bli videreført når Bush om kort tid trolig må utnevne en ny høyesterettsdommer. Justitiarius William Rehnquist (80) er kreftsyk, og mange forventer at han snarlig vil tre av. Da vil den bitre kampen i Senatet fortsette.

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.