Annonse
04:00 - 18. februar 2005

Mannen som ville lære Aristoteles en annen dans

Annonse

musikk og mysterium

Even Ruuds tilsvar til meg 11. februar beveger seg så pass nomadisk omkring på faglighetens overflate at videre diskusjon mellom oss neppe har særlig mye for seg. Bare noen få momenter, som jeg håper kan tjene som avrunding fra min side. Men noe løfte er det ikke!

Når det gjelder den formulering i Kvifte/Ruud-pamfletten som var utgangspunktet for debatten, medgir Ruud nå at en annen formulering kanskje hadde vært å foretrekke. Problemet er imidlertid at de to formuleringer han er villig til å pendle imellom, ikke bare uttrykker forskjellige påstander. De uttrykker påstander som ikke kan hevdes samtidig.

Fra gammelt av har vi noen såkalte “tankelover” som blant annet skal hjelpe oss til å holde orden på vår argumentasjon. De lærer oss for eksempel at vi ikke kan hevde “p” og “ikke-p” samtidig (og i samme henseende), noe Ruud ikke later til å sjenere seg for. For øvrig var den famøse påstand visstnok fremsatt mest for å erte. Er dette i tilfelle symptomatisk for seriøsiteten i det han legger frem for sine studenter i skrift og tale?

Når jeg har valgt å ta Kvifte/Ruud så vidt alvorlig, er det blant annet fordi jeg har opplevd studenter langt inn i doktorgradsstudiet som går rundt og tror at den utspjåkete formulering representerer musikkvitenskap på det mest avanserte og oppdaterte. Da kan det være nyttig gjennom et historisk utblikk å vise at keiserne her poserer i en drakt som slett ikke er i bruk for første gang. Det er blant annet slikt man har lærde professorer til, hvis de samtidig har bevart noe av barnets hang til å plumpe ut med hva de ser.

Ruud skriver om “våre særegne kulturelle tolkningsfiltre, eller “koder” som det het den gang i 1987”. Nå er det knapt tale om samme sak i de to tilfeller, så mye kan tyde på at termene “kode” og “kodefortrolighet” har vært brukt uten dypere kjennskap til den teorisammenheng de hører hjemme i.

Jeg hadde håpet at Ruud ville følt seg utfordret da jeg i forrige innlegg skrev at han synes “å operere med et statisk bilde av den menneskelige personlighet”. Jeg sikter til måten han taler om “forutsetninger”, “tolkningsfiltre” og så videre på. Nå har forresten en nymotens franskmann lært ham det gamle ordet “habitus”, så nå vil nok dette fungere som mantra i noen tid fremover.

Det problematiske ved Ruuds betoning av i og for seg viktige aspekter(!) ved musikalsk og annen erfaring, er tendensen til å betrakte individet som fange i visse en gang gitte forutsetninger. Dette var relativ god latin i psykologien for adskillige tiår siden, men det undrer meg at Ruud som så gjerne gir skinn av å være på høyde med trendene, så lett henfaller til en argumentasjon farvet av foreldet psykologi (jf. hans uttalelse i NRK, sitert her i avisen 21. jan.).

Når det gjelder min angivelig så kryptiske bemerkning om luftgitarprosjektet, er å si at prosjektet har vært gjenstand for høystemt proklamasjon i særlige forskningsmedier, med ekko i ordinære medier helt ut til regionsavisene. Hvis det likevel skulle være ukjent for Ruud og andre i hans krets, så kan det skyldes at man har vært så opptatt av krevende diskursteori at det har gått ut over den interne kommunikasjon.

Ruud sier at han på det foreløpige endepunkt for sin forskerferd har innsett det fruktbare i “å betrakte vårt forhold til musikken som relasjonelt”. Men var det virkelig nødvendig å oppfinne dette kruttet på nytt? Beroligende for alle oss som synes Ruud er en hyggelig fyr, er at det neppe er noen fare for at han vil forsvinne i noe slags tankedyp i hvert fall. Overflaten vil fortsatt være hans.

Ove Kr. Sundberg

professor emeritus

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt