I Morgenbladet forrige uke anklager professor Stein Rønning ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo, med rektor Peter Butenschøn i spissen, for å ha bidratt til å innføre autoritære styringsformer. Rønning oppsummerer sin kritikk slik: "Vi er underlagt et organ som ikke lytter til fagstabens oppfatninger."
Nettopp dette synes å ha blitt et velkjent konflikttema ved en rekke intellektuelle institusjoner her til lands i det siste, enten det er museer, kunstskoler eller universiteter. Clemets nye universitets- og høyskolelov åpner for en ren bedriftsmessig styring av lærestedene. Som vi vet, styres ikke bedrifter demokratisk eller av “fagstaben”.
Rektor Butenschøn er imidlertid på ville veier når han synes å påberope seg at loven foreskriver en avdemokratisering. I en e-post til Morgenbladet skriver han at det i universitets- og høyskoleloven står at styret selv kan velge å gjøre ansettelser direkte, eller delegere dette til et underordnet organ. Butenschøn skriver at måten styret har gått frem på, er vanlig praksis i universitets- og høyskolesektoren, og han "… kjenner ikke til noe fakultet eller noen høyskole der dette ikke er praksis. Lederstillinger må tilsettes av ansvarlige beslutningsorganer, de velges ikke av organer som ikke har beslutningsmyndighet".
Dette er klart uriktig. Rektoren burde vite at landets største institusjon omfattet av universitets- og høyskoleloven, Universitetet i Oslo, fortsatt har valgte dekaner og, ved mange institutter, valgte instituttbestyrere. Dette er et demokratisk valg, der alle ansatte og studenter har stemmerett (med ulik vekting). Det er også mange eksempler på at andre typer ledere oppnevnes av kollegialt sammensatte organer med bred faglig deltagelse. Dette til tross for at UiO også har innført såkalt enhetlig ledelse.
Med de rektorvalg som nå er foretatt ved universitetene både i Bergen og Oslo, kan man håpe at demokratiske styreformer igjen vil kunne styrkes ved universitetene. Loven gir nemlig vide fullmakter for institusjonen til selv å bestemme sin organisasjon og sine indre styringsformer. “Vi har ingen selvråderett eller innflytelse vi er altså umyndiggjort,” sier professor Rønning. Dersom påstanden er riktig, skyldes dette altså beslutninger som er foretatt av skolens ledelse, ikke lovmessige pålegg. Er den faglige og demokratiske innflytelsen minsket, er det fordi man ønsker det.
Kristian Gundersen
Styremedlem, Universitetet i Oslo