Debatt

Guds korrekturleser?

Det har vært knyttet en del oppmerksomhet til Bibelselskapets nye oversettelse av Det nye testamentet. For to uker siden intervjuet Morgenbladet Hanne Ørstavik, en av dem som har fått i oppdrag å "lese korrektur på Guds ord". I intervjuet kan man lure på om intervjuer eller intervjuobjekt egentlig har lest tekstene i Det nye testamentet. Ørstavik blir sitert med å si at "Gud åpenbarer seg gjennom Ordet". Dermed er det helt avgjørende for Ørstavik at "man har med seg folk som kan ivareta de litterære kvalitetene ved tekstene". Her blir Ordet stavet med stor "O". Andre steder står det Guds ord med liten "o". Det er vanskelig å vite om Ørstavik refererte til ordet med stor "O" eller liten "o" da hun ble intervjuet. Det som imidlertid er sikkert, er at der hvor tekstene i Det nye testamentet snakker om Guds Ord (gjengitt med stor "O", men egentlig det greske logos), så er det ikke Bibelen eller boken som menes. Prologen til Johannes-evangeliet åpner med "I begynnelsen var Ordet". Det kan ikke være Bibelen som menes her, for den var ikke skrevet "I begynnelsen". Hadde det vært Bibelen, hadde man heller ikke brukt stor forbokstav på "Ordet". Derimot er det klart at Ordet i Johannes-evangeliet (med stor "O") er den levende Kristus. For de fleste kristne kirkesamfunn er det slik at Ordet (mis) forstås som Bibelen, og dette gir da utgangspunkt for bokstavtro tolkning (eller troen på at det er mulig) og fundamentalisme. De fleste protestantiske kirkene vil hevde at Bibelen er deres fremste autoritet. Dette var et hovedpoeng for Luther under reformasjonen. Her har kvekerne alltid skilt seg ut ved å hevde at det ikke er Bibelen eller bokstaven som er Guds Ord, men Ånden. Bibelen vitner om kilden, men er ikke kilden. Dette er i tråd med Paulus som advarer mot den døde bokstav og viser til Ånden (Romerbrevet kap. 2). Dermed unngår man situasjoner hvor man må finne obskure tekster for å rettferdiggjøre etiske valg i forhold til temaer som Bibelen overhodet ikke sier noe om, som for eksempel genteknologi og homofilt partnerskap. Hvordan avgjør man så slike spørsmål, og hvor skal man hente åndelig autoritet fra? Det nye testamentet sier det skal komme en hjelper som vil veilede til Sannhet. Det er ikke Bibelen, men Ordet, med stor "O".

George Fox, som grunnla kvekerbevegelsen på 1600-tallet i England, sa at på grunnlag av dette synet kunne det umulig være noe poeng at de som skulle ivareta Guds Ord nødvendigvis måtte være de som var utdannet ved Oxford eller Cambridge (der alle engelske prester var utdannet på den tiden). Dermed kan man heller ikke dele Ørstaviks syn på at det nødvendigvis er avgjørende at skjønnlitterære forfattere er med på laget for at Guds Ord skal virke. For det er ikke det litterære som er viktig, men den levende Ånden, i hvert fall hvis vi skal ta Det nye testamentet på alvor.

Erik Cleven

Medlem av Vennenes Samfunn Kvekerne

Mer fra Debatt