Debatt

Fordomsfullt om homofili i lærebøkene

Homofili er noe svært problematisk og sexfiksert som de homofile sliter med, mens heterofile har romantiske forelskelser, skal man tro lærebøkene i grunnskolen. Slik en del av lærebøkene er skrevet, kunne det vært bedre om de ikke nevnte homofili i det hele tatt.

Dersom vi

skal ha håp om å nå målet om en undervisning som motarbeider fordommer og som fremmer likeverd, må i det minste lærebøkene behandle homofili og heterofili som likeverdige former for menneskelig seksualitet og følelsesliv. Barn som har homofile foreldre må få visshet om at deres foreldre er akseptert på linje med andres foreldre. Barn som lurer på om de er homofile – eller senere kommer til å lure på det – har godt av å vite at de ikke er alene i verden. Og alle de andre barna trenger kunnskap for å møte mangfoldet i samfunnet på en god måte. Barn skaffer seg kunnskap om homofili enten vi vil eller ikke – spørsmålet er bare om vi ønsker at skolegårdens påstander skal være hovedkilden til denne kunnskapen. I skolegården er “homse” et hyppig brukt ord – som skjellsord.

Stortinget har flere ganger påpekt hvor viktig det er at skoleverket tar homofili på alvor – blant annet ved at homofili skal tas opp som tema i flere fag. I fagplanene er det spesielt presisert at det skal tas opp i KRL (kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering) i 8. klasse og i KRL, natur- og miljøfag og samfunnsfag i 10. klasse. Jeg har derfor foretatt en gjennomgang av lærebøkene i disse fagene for å se hvordan dette gjøres.

Forelskelse er heterofil.

Noen av lærebokforfatterne har tilsynelatende vanskeligheter med å assosiere homofili med kjærlighet, og bruker uttrykket “seksuell tiltrekning” om homofili, men “kjærlighet” og “forelskelse” om heterofili. For eksempel står følgende i KRL-læreboka

Under samme himmel 8

: “De fleste opplever å bli forelsket i en av motsatt kjønn. Det kalles å være heterofil.” Legg merke til ordvalget når man så skal snakke om homofili: “Noen ganger kan mennesker av samme kjønn kjenne seg

seksuelt tiltrukket

(min utheving) av hverandre. Det kalles å være homofil.” Det er velkjent at en del elever forbinder homofili utelukkende med sex, men skal lærebøkene bygge opp under dette?

Forelskelse er et selvstendig tema som fagene skal ta opp, og mange av bøkene har flotte eksempler på kjærlighet mellom ungdommer. Men det er påfallende at disse forelskede parene nesten utelukkende er heterofile. Dersom homofile i det hele tatt forelsker seg, gjør de det gjerne i et eget homofiliavsnitt lenger ut i boka.

Det interessante er at dette heteroperspektivet på kjærlighet er helt unødvendig. For eksempel skriver natur- og miljøfagsboka Helix 10 at "Forholdet mellom en jente og en gutt kan være både fint og vanskelig". Dette er et utsagn som i like stor grad gjelder andre kjærlighetsforhold enn de heterofile – en liten utvidelse av perspektivet er alt som skal til.

Homofili er problematisk.

De fleste av lærebøkene velger å fokusere på problemene ved å være homofil. I natur- og miljøfagsboka

Forsøk og fakta 10

står det for eksempel at “Mange opplever også at de fleste reagerer negativt når de hører om mennesker som er homofile, og derfor blir det ekstra vanskelig å åpne seg for andre.” Undersøkelser viser riktig nok at mange homofile har problemer knyttet til omgivelsenes holdninger til homofili, men de viser også at mange homofile har det helt utmerket.

Dersom læreboka også hadde nevnt at mange homofile opplever det relativt uproblematisk å stå fram, og at de fleste opplever varmende støtte fra sine nærmeste, ville bildet blitt mer nyansert. Det ville bidra til å berolige enkelte av lærebokas homofile lesere. En ensidig negativ vinkling på homofili blir som om man skulle skrive om kjærlighet og kun fokusere på kjærlighetssorg.

“Homofile” er “de andre”.

Det er et utbredt fenomen i samfunnet at vi anser andre som heterofile inntil det motsatte er bevist. I en del sammenhenger er det bare morsomt, men det blir alvorlig når en psykolog har en pasient foran seg og

antar

at han er heterofil, eller når en lærer

antar

at alle elevene i klassen er heterofile. Sånt blir det dårlig psykolog- og lærerhåndverk av.

I et par av lærebøkene er det et ganske påfallende trekk at det brukes en kameratslig "vi"-form når det er snakk om heterofili, kjærlighet og ekteskap, men samtidig formen "de homofile". Samfunnsfagsboka Kosmos 10 ber elevene diskutere for og mot påstanden "De homofile må få leve ut sin kjærlighet". Antar forfatterne at alle elevene er heterofile? Eller ville det falt like naturlig å spørre om "de heterofile" må få leve ut sin kjærlighet? I en annen sammenheng skriver de for eksempel at "I ekteskapet avslører vi (min utheving) hva slags mennesker vi er ( )". Dette avslører hva slags legning forfatterne evner å identifisere seg med – og hvem forfatterne tror de skriver for.

Bifili forties ofte i samfunnsdebatten, og det forties også i flere av lærebøkene. Dette må jo være vondt for ungdom som har følelser for begge kjønn, og som kanskje dermed tror at de må “velge” det ene eller det andre. Igjen er det kun noen få justeringer som skal til for at flere elever blir tatt på alvor.

I rettferdighetens navn må det sies at det også finnes lærebøker som behandler homofili på en god måte. For eksempel finnes det lærebøker som viser homofil kjærlighet gjennom dikt eller tekstutdrag, og som har bilder av forelskede homofile (skjønt det er langt mellom bilder av homofile ungdommer). Og noen bøker behandler homofili på linje med heterofili, som i dette sitatet fra natur- og miljøfagsboka Tellus 10: "Etter hvert opplever de fleste av oss forelskelser og det å få en kjæreste – mange av motsatt kjønn og noen av samme kjønn." Her er det ingen skjulte signaler om at homofili er noe helt spesielt og problematisk, eller for den del at homofile er ustanselig "seksuelt tiltrukket". Forfatterne av denne boka har da også, ifølge eget utsagn, lagt spesielt mye arbeid i avsnittet om seksualitet.

Snevre perspektiver.

Hvor har forlagene og forlagskonsulentene vært når forfatternes heteroperspektiv har gitt mange av manuskriptene en så sterk slagside? En av deres oppgaver må jo nettopp være å påpeke hvilke uheldige ting som har dukket opp i manuskriptet som følge av forfatternes ubevisste, personlige perspektiver. Gjennom å svikte i denne oppgaven, svikter de også elevene.

Problemene jeg har vist til her er ikke enestående. Undersøkelser om det flerkulturelle perspektivet i lærebøker viser at heller ikke det er godt ivaretatt. Fraværet av alternativer til "det norske" i lærebøkene gjør at en del elever ikke kjenner seg igjen – men også at de som kjenner seg igjen mister muligheten til å se seg selv i et nytt perspektiv. På samme måte taper både homofile og heterofile elever på at det homofile behandles stemoderlig i lærebøkene. I begge tilfeller gjør lærebøkene en for dårlig jobb i å forberede elevene på en mangfoldig verden.

Mer fra Debatt